– Det var veldig merkelig husker jeg. Alt var nytt.
18 år gamle Kristine havnet i fosterhjem som femåring. I går var hun i Egersund og snakket åpent om hva livet i fosterhjem har gitt henne.
– Da jeg kom i det nye hjemmet mitt, var det trygt. Det var en lettelse å ikke bli behandlet som en voksen lenger, jeg fikk være en unge og hadde regler. Jeg var heldig med fosterforeldrene mine og er veldig takknemlig for det. Egentlig er jeg veldig takknemlig for alt, sier hun.
Ønsker andre lag og organisasjoner på banen
Det finnes i dag 90 barn i Rogaland som ikke har et fosterhjemstilbud, men som burde hatt det. Møtet i Egersund går kveld kom i stand etter at utradisjonelle metoder har blitt tatt i bruk for å rekruttere 10 nye fosterhjem bare i Dalane, forteller koordinator Hans Ole Solheim i fosterhjemsrekruttering i Stavanger.
- Les også:
– Dette er på en måte eksamen for prosjektet til EIK fotball. Så langt har det vært en suksess, sier Solheim.
Ved å skape oppmerksomhet rundt fosterhjemsproblematikken, og ved å gå ut til alle medlemmer og sponsorer og informere om tiltaket, har fotballklubben EIK jobbet for flere fosterhjemsfamilier.
Solheim sier at de i Bufetat nå vil se på muligheter for å få andre lag og organisasjoner til å jobbe på samme måte som EIK har gjort.
– Jeg har lært sinnssykt mye
Solheim får støtte av Rita Fjermestad Edland. Hun og mannen har vært fosterforeldre siden 2001 og har nylig blitt fosterforeldre igjen.
– Jeg ble veldig imponert da jeg hørte om det første gang. Det var spenstig gjort, men det er egentlig veldig naturlig at et idrettslag involverer seg i denne type jobb. De har mange av disse barna i laget sitt, sier Fjermestad Edland.
Olga Østerbø har vært en pådriver for å få folk til å møte opp og høre om hva det vil si å være fosterhjem. Hun er selv fostermor og mener at folk nå begynner å få øynene opp for å være til hjelp for barn som ikke har det så godt.
– Når du får noen år på baken, ser du at det er andre ting som betyr noe i livet, det å hjelpe andre.
Og den som på møtet i Egersund kunne gi råd til hvordan fosterforeldre best kan klare oppgaven, var Elif.
– Jeg prøver å fortelle hvordan min historie har vært. Det er viktig at de får se det fra min side, og at jeg kan fortelle dem hvordan jeg som fosterbarn ville hatt det. Jeg har lært sinnssykt mye av dette.
– Kunne du selv tenke deg å bli fosterforeldre en gang?
– Jeg har tenkt på det, svarer hun.
