Norges minste kommune ofrer utsikten for 140 havvindmøller

– Vi ofrer solnedgangen vår for at Norge skal få den første utbyggingen med flytende havvindmøller. Det er klart vi skal ha noe igjen for det, sier ordfører Marte Eide Klovning (Ap).

Hun er ordfører i kommunen som gir mest per innbygger under TV-aksjonen, og som også er internasjonalt kjent som et mekka for fugleelskere. Nå skal de også bli vindkraftkommune nr. 1 i Norge.

Enten de vil eller ikke, så skal Utsira huse 140 havvindmøller i Utsira Nord. For selv om kommunen ikke har så mange innbyggere eller mye landareal, så har de store havområder. 99,26 prosent av kommunen er hav.

Havvindparken Utsira Nord kommer til å legge beslag på to tredjedeler av kommunens havareal. Nærmere bestemt 700 kvadratkilometer. I alt trenger Utsira Nord over 1000 kvadratkilometer.

– Vi kan risikere å ikke få noen ting igjen for denne utbyggingen, for vi har ingenting å si utenfor grunnlinjen til kommunen. Det vil si en nautisk mil utenfor øya Utsira, sier Klovning.

I begynnelsen av desember sendte regjeringen ut på høring forslag om utbygging av havvind i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjøen 2. Dette er starten på regjeringens storstilte satsing på havvind. Målet er at havvind skal produsere like mye strøm som Norge gjør i dag.

I Sørlige Nordsjøen 2 skal det være bunnfaste vindmøller, mens Utsira Nord skal ha flytende vindmøller.

– Det er ny teknologi, og de vindmøllene som skal stå der er ikke bygd ennå. Selskapene som ønsker å bygge ut, vil ha statsstøtte. For det koster mer med flytende enn bunnfaste vindmøller, sier ordføreren.

– Vi står ved et veiskille

6. januar går høringsfristen ut for de kvalitative kriteriene for Utsira Nord. Det vil si regelverket utbyggerne må forholde seg til når de skal søke konsesjon. I Utsira kommune har de jobbet et par år allerede med hva de ønsker det skal inneholde fra både stat og utbyggere.

– Jeg har fått beskjed fra olje- og energiminister Terje Aasland at vi må ikke være beskjedne på hva vi forventer for vårt samfunn. Og det har vi ikke tenkt å være, sier Klovning.

– Hva ber dere om?

– Vi vil ha en trafostasjon her som sikrer oss beredskap i forhold til strømnettet. Vi vil ha penger til et fond. Vi vil ha eiendomsskatt for vindparken og vi vil ha lokale arbeidsplasser i form av en operasjonsbase, en dronebase og beredskap.

– Hvor mange arbeidsplasser ser dere for dere?

– Vi har et mål om 50 arbeidsplasser.

I dag har kommunen svært få arbeidsplasser utover de kommunale. To fiskemottak er lagt ned, og mange pendler ut av kommunen på jobb.

– Vi står ved et veiskille. Vi har hatt befolkningsnedgang over flere år. I fjor var vi nede i 186 innbyggere. Det trengs en storsatsing, og dette er vår mulighet. Får vi det ikke til nå, så blir det vanskelig.

Allerede i slutten av dette året skal konsesjonen for Utsira Nord deles ut. Det er stor interesse for å være med på industrieventyret fra både oljeselskap og energiselskap. Flere av selskapene i de rundt 13 grupperingene som har meldt interesse, har allerede vært på besøk på Utsira.

Storindustri

En av dem er Shell, et av de største energiselskapene i verden. I dag produserer de kun gass i Norge, men vil for alvor inn på vindmarkedet.

Til Utsira Nord har de slått seg sammen med kraftselskapene Lyse og Eviny.

– Vi skal bli karbonnøytrale i 2050, og gassen varer ikke evig. Dette kan bli den første store flytende vindparken i verden. Vi vil være der det skjer, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Jan Soppeland i Norske Shell.

Denne uken inviterte de til dialogmøte med innbyggerne og kommunen.

– Det er fjerde gang jeg er på Utsira. Det er viktig å ha god dialog med folk i områder som blir berørt.

Soppeland ville ikke love for mye på møtet, men mente det var grunnlag for både et senter for driftsstøtte, et dronesenter og en havn med større kai.

– Vi vet ikke hvem som kommer til å vinne kontrakten, så vi har bestemt oss for å ta godt imot alle. Vi har valgt å holde en armlengdes avstand til de for å behandle alle likt, sier Klovning.

Skepsis

Regjeringen ønsker at utbyggingen skal gi positive lokale ringvirkninger. Professor i samfunnsøkonomi Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger råder likevel Utsira å ikke være for optimistiske med tanke på hva de kan få.

– Jeg tror det beste de kan håpe på er å få avgiftsinntekter. Det er langt vanskeligere å få konkrete arbeidsplasser.

Han viser til olje- og gassnæringen som tidligere har måttet etablere kontor eller baser på konkrete steder for å få tildelinger. Så snart de hadde en sjans ble arbeidsplassene flyttet.

– Jeg tror det er mer naturlig å få et operasjonssenter på fastlandet enn at det vil ligge på Utsira. Kommuner som huser oppdrettsnæringen måtte kjempe i mange år for å få en produksjonsavgift. Først da kommunene slo seg sammen fikk de det til.

Men ordfører Marte Eide Klovning er optimist. Hun tror det er vilje i regjeringen til at Utsira skal sitte igjen med inntekter og arbeidsplasser.

– Jeg tenker sjansene er gode, samtidig som vi ikke må være naive selv om jeg hører til det samme partiet.