Hopp til innhold

Ungdommen svikter ikke oljefaga

Trass i nedgangstider og oppsigelser i oljenæringa søker nesten like mange ungdommer seg til de tradisjonelle «oljefaga» på videregående. Men aller størst økning er det til helsefag, viser tall fra Rogaland fylkeskommune.

Yrkesvalg i by og land

Dårlige tider på arbeidsmarkedet ser ikke ut til å ha skremt de unge i Rogaland. Drøyt halvparten av de drøye 22.000 søkerne til videregående opplæring i fylket for neste skoleår har søkt yrkesfag, og det er omtrent like stor andel som i fjor.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

– Vi frykta egentlig at søkningen til yrkesfag skulle gå litt ned på grunn av mye negativ omtale om arbeidsmarkedet, særlig i media, sier Helge Eide, seksjonssjef for opplæring i Rogaland fylkeskommune.

Helge Eide

Helge Eide, seksjonssjef for opplæring i Rogaland fylkeskommune.

Foto: Anders Fehn / NRK

I går gikk søknadsfristen til videregående skole ut, og tallene viser at ungdommens valg gjør frykten ubegrunna.

50,9 prosent har søkt yrkesfag, mens 49,1 prosent har søkt studieforberedende programmer. Det er omtrent den samme fordelinga som i fjor. Se tabell nederst i saken.

Flere vil til byggebransjen

Og til teknikk og industriell produksjon, som rommer de mest typiske oljefaga, har søkningen stabilisert seg etter en nedgang i fjor.

– Det går litt ned, men kanskje ikke så mye som en skulle tro. Men det er jo flere fag innen denne retninga som ikke retter seg inn mot olja, og vi ser blant annet en dreining mot at flere søker seg til kjøretøy-fag, sier Eide.

Også bygg- og anleggssektoren er ramma av permitteringer og oppsigelser. Men til disse faga er det flere som søker seg i år enn i fjor.

– Kanskje noen tenker at regionen står foran en del store bygge- og anleggsprosjekter i årene som kommer, slik at ungdommen har tenkt framover.

– Tenker på framtida

Matfag ved Time videregående skole

Sviktende søkning til restaurant og matfag har lenge vært en hodepine for bransjen. Men i år gjør søkertallet et hopp.

Foto: Kristoffer Møllevik / NRK

Også NHO har påpekt behovet for fagfolk i åra framover, og det kan ha hatt like stor innvirkning på ungdommen, som alt snakket om krise, tror Eide.

– Det kan se ut til at de har satsa på interessene sine, og tenkt framover. For sjøl om en ser utfordringer akkurat i disse tider, så skal en huske på at det er fire til fem år til de som begynner nå til høsten, kommer ut med fagbrev.

Også søkningen til restaurant og matfag har økt, mens elektro har en nedgang.

Kraftig økning til helsefag

Men på ett punkt kan det se ut til at nedgangstidene har hatt sin virkning. For den retningen som har aller størst økning er helse- og omsorgsfag med hele 37 prosent.

– Det er vel det som skjer i usikre tider, at folk søker seg til trygge havner. Da tenker en gjerne offentlig sektor, og blant annet helsefag, sier Eide.

Den utviklinga er bra for offentlig sektor, som trenger mange nye helsearbeidere i framtida, men det gir også noen utfordringer, for da trengs det også læreplasser.

– Der er vi jo litt spente på hvordan offentlige virksomheter forbereder seg på denne økte etterspørselen etter læreplasser. De har en jobb å gjøre for å legge til rette for det, sier Helge Eide.

Søkning til første år på videregående i Rogaland (Vg1)

Utdanningsprogram

2014/15

2015/16

2016/17

Studiespesialisering

2733

2752

2510

Kunst, design og arkitektur (nytt)

122

Idrettsfag

384

389

419

Musikk, dans og drama

309

277

291

Medier og kommunikasjon

324

296

285

Helse- og oppvekstfag

694

747

1025

Design og håndverk

139

144

199

Restaurant og matfag

139

136

170

Teknikk og industriell produksjon

1003

772

757

Bygg- og anleggsteknikk

278

348

466

Elektro

664

737

669

Naturbruk

93

103

144

Service og samferdsel

271

240

333

Ekspander/minimer faktaboks