Blir ikke advart mot antibiotikaresistente bakterier

– Jeg fant ut av at jeg hadde vært inne hos en MRSA-smittet pasient først etter at det skjedde. En lege sa at helsevesenet i Australia har gitt opp kampen mot MRSA fordi det er så utbredt, sier Lene Woll (22), nyutdannet sykepleier ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Woll var på utveksling ved et anbefalt lærested i Australia før jul i fjor, og hadde praksis på et sykehus i delstaten New South Wales. Før hun dro fikk hun ingen informasjon av UiS om MRSA-smittevern i Australia, som viste seg å være langt dårligere enn i Norge.

– Jeg måtte si ifra til den lokale veilederen min om at jeg ikke kunne behandle MRSA-positive pasienter. Det kunne hindre meg i å fullføre studiene mine og jobbe hjemme dersom jeg ble smittet, sier Woll.

På UiS sine nettsider står det nemlig at studenter som har arbeidet i helsevesenet eller vært innlagt på helseinstitusjon i land utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene, må undersøkes for MRSA. Dersom studenten tester positivt, kan ikke vedkommende fortsette utdanningsløpet eller jobbe i helsevesenet før bakteriene er borte.

• Les også: MRSA-utbrudd ved helse- og velferdssenter i Trondheim

Kan bli kronisk bærer

Gule stafylokokker er bakterier som de fleste kan ha på huden eller i nesen. Enkelte av disse stafylokokkene er resistente mot viktige typer antibiotika. Når bakteriene har dette resistensmønsteret, kalles de MRSA og kan i verste fall føre til livstruende sykdommer.

– De fleste land utenom Norden og Nederland gjør ikke noe med problemet. De har gitt opp fordi forekomsten er så høy. Det betyr at du ikke kan vite om det er en MRSA-pasient du jobber med, sier smittevernekspert Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

I Norge er MRSA en såkalt meldingspliktig sykdom, både ved infeksjon og bærerskap. Påvises MRSA-smitte hos en pasient melder både behandlende lege og mikrobiologisk laboratorium fra til Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Så langt i år har det blitt registrert 1261 tilfeller av MRSA her til lands, og det jobbes hele tiden med å holde dette tallet så lavt som mulig.

– De fleste kvitter seg med MRSA-smitten på egen hånd, eller de får hjelp via aktiv behandling. Noen kan bli langvarige bærere hvis de eksempelvis har en hudlidelse fra før av, og i ytterste konsekvens kan den smittede bli kronisk bærer, sier Simonsen.

Dersom man som sykepleierstudent blir kronisk bærer, vil det i praksis si at man ikke har arbeidsfaglige rettigheter og dermed i verste fall må revurdere yrkesvalg.

• Les også: UNN Tromsø: Nyfødtavdeling stengt og pasienter isolerte på grunn av bakterie

Dårlige rutiner for smittevern

På sykehuset der Woll hadde sin praksis, var rutinene for å forebygge MRSA-smitte nærmest ikke-eksisterende. 22-åringen skulle ønske at hun hadde fått informasjon om MRSA-utbredelse og smittevern på sykehuset i Australia før hun dro ned dit.

– Det hang en lapp på døren som sa noe om forsiktighetsregler, men døren sto ofte åpen og da gikk alle rett forbi. Forsiktighetsreglene omfattet kun bruk av hansker og en vanlig stellefrakk, sier Woll.

Hun måtte selv ta kontakt med universitetet sitt i Australia og melde fra om at hun ikke kunne jobbe med MRSA-pasienter på sykehuset. Da Stavanger-studenten kom hjem fra utveksling, ble hun nødt til å teste seg for MRSA for å kunne fortsette utdanningsløpet.

– Jeg var jo ganske nervøs fordi jeg visste at jeg kanskje kunne være smittet, men det gikk heldigvis bra. Jeg skulle ønske jeg hadde fått informasjon i forkant om hvordan sykepleiere jobber i Australia og om de ulike risikoene, sier Woll.

• Les også: – Det er en dramatisk situasjon

Brukte samme utstyr på alle pasientene

Malena Tungland (23) studerte også sykepleie ved UiS, og var på utveksling i Israel før jul i fjor. Der ble hun nødt til å ta vitale målinger av en MRSA-pasient som lå på åttemannsrom. Det samme utstyret ble brukt på alle de åtte pasientene, inkludert den MRSA-positive.

– Smittevernprosedyrene var ikke like strenge der som her hjemme. Da jeg kom hjem tenkte jeg jo at det var en mulighet for at jeg hadde blitt smittet. Jeg kan ikke huske å ha fått noe informasjon fra UiS om MRSA-risikoen, sier Tungland.

23-åringen forteller at hun på sykehuset i Israel alltid var redd for å ta under skoene sine som hun brukte i praksis, fordi hun tenkte det var sannsynlig at de hadde vært i kontakt med noe en MRSA-pasient hadde vært borti.

– Jeg kunne heldigvis gi tilbakemelding til mentoren min i Israel om hva jeg opplevde som greit og ikke, og jeg tror ikke han hadde presset meg til å gjøre noe jeg ikke hadde vært komfortabel med, sier Tungland.

NRK har vært i kontakt med sykepleierstudenter fra andre utdanningsinstitusjoner i Norge, og også de kan fortelle om manglende informasjon om MRSA-smitte før utreise til land utenfor Norden.

• Les også: Bekymret for MRSA-smitte fra fjærfekjøtt

Bør få mer informasjon før avreise

Simonsen mener at utdanningsinstitusjonene i Norge bør gjøre sykepleierstudentene oppmerksomme på spørsmål om- og mulige konsekvenser rundt MRSA før de skal jobbe i helsetjenesten utenlands.

– Hva som er akseptabel risiko må hver enkelt selv avgjøre, og generelt mener jeg studenter er voksne folk som må foreta sine egne valg, sier Simonsen.

Venche Hvidsten ved Institutt for helsefag på UiS forteller at studentene får vite at smittevern og hygiene er veldig forskjellig fra land til land, og at de får beskjed om å følge de prinsippene de har lært så godt de kan.

– De er undervist i dette, men så gjelder det å koble det de har lært til virkeligheten og vite hvordan å anvende denne kunnskapen. Det er vel kanskje der det glipper, sier Hvidsten.

Hun legger til at det er opp til studentene å skjønne hvilken risiko de tar ved å reise til land med andre sykdommer og en annen bakterieflora, og at de må være forberedt på det meste.

– Hvis studentene føler at de ikke har fått tilstrekkelig med informasjon, må vi selvfølgelig ta dette opp internt og se om vi kan gi dem mer for å sikre oss at de har forstått risikoen, sier Hvidsten.

• Les også: Pårørende kritiserer UNN for dårlig smittevernberedskap