Vil endre regelverket for å gi Mona erstatning

– Det skar langt inn i hjertet. Hvem kan si at noen har mindre tapt barndom enn andre, eller mindre varige mén, sier nestleder i KrF, Olaug Bollestad.

Historien om Jenta som tapte barndommen gjorde inntrykk. Mona Anita Espedal og broren vokste begge opp i et hjem preget av grov vold og mishandling. Han får 1,3 millioner kroner i erstatning – hun får null.

Barnevernet i Sandnes kommune har erkjent at de sviktet og burde ha tatt over omsorgen for barna i dette hjemmet flere år før de gjorde.

– En tapt barndom vil prege dem livet ut. Som politiker kan jeg ikke se på at noen får oppreisning, og noen ikke, når de er vokst opp i det samme. Samfunnet har sviktet dem, sier Bollestad.​

– Må få erstatning

Stortingspolitikeren er klar på at Mona og resten av søsknene må få erstatning.

– Barna fortjener en oppreisning, om de ber om det eller ei. Vi kan aldri kjøpe oss ut av en tapt barndom, men de må få en form for oppreisning. Det kan ikke variere fra 0 til 1,3 millioner kroner, sier Bollestad.

– Vi er nødt til å se på regelverket. For hva er mén? Om du klarer å beholde jobben din og har et fint liv på utsiden, så sitter sårene der likevel. Det er vårt ansvar som samfunn. Er det regelverket det er noe feil med, så vil jeg være med å se på det, sier hun.

Må gå gjennom regelverket

Bollestad er ikke den eneste som mener reglene for såkalte barneerstatninger er urettferdige. Helsebyråd i Oslo kommune, og tidligere barneminister i Stoltenberg-regjeringen, Inga Marte Thorkildsen fra SV, har kjent til Mona sin historie i flere år.

Mona var et av flere barn som var avbildet på forsida av boka hennes «Du ser det ikke før du tror det: Et kampskrift for barns rettigheter».

– Etter å ha jobbet lenge med denne type saker tenker jeg at staten burde gå gjennom lovverket. Det er på tide å gå gjennom lovverket med kunnskapen man har om traumer og hjernens funksjon, sier hun.

Ifølge Thorkildsen er erfaringene fra Oslo at barn som opplever mishandling i ung alder ofte har problemer med å ta dette opp før mange år senere. Noen ganger fører det til rusmisbruk, psykiske problemer og konstant frykt for represalier fra overgriper.

– Det har ofte enorm effekt når disse barna får en unnskyldning og en oppreisning, og tilsvarende enorm effekt hvis de ikke får det. Samfunnet må tenke nøye gjennom hvilken ordning vi legger opp til disse barna. De fortjener en oppreisning, de fortjener å bli trodd.