Tar grep for å få ned matsvinnet på Norges største matfestival

– I år henter vi kaffegrut fra festivalen. Neste år er målet at vi skal hente alt matavfallet fra Gladmaten, sammen med kaffegruten, slik at vi kan dyrke sopp på det, men det kom vi på akkurat litt for sent for i år, sier Ingrid Sandvik.

Sammen med ektemannen Joakim Arrestad Skarpsno, driver hun soppgården Topp Sopp. Her dyrker de sopp på andres avfall, som i år innebærer Gladmatens kaffegrut. De er en av årets utstillere, og nå holder de også på med prosjektutviklingen for å hente alt matavfallet fra matfestivalen neste år.

Begynte i fjor

Norges største matfestival er i gang i Stavanger. I fire dager skal 158 utstillere mette magene til gater fulle av folk. Med over 200.000 besøkende hvert år, kan dette resultere i mye matsvinn.

I fjor startet Gladmatfestivalen arbeidet med å bli Norges mest sirkulære matfestival. Da begynte de å måle bærekraft. I tillegg økte de sorteringsgraden fra 3,7 prosent til 54 prosent. Dette er et mål på sorteringsjobben som gjøres. Jo mer som gjenvinnes, jo høyere blir den.

I år fortsetter de arbeidet med sorteringsstasjoner, og kommunikasjon mot utstillere og publikum. I tillegg har de matsvinn som tematikk i programmet i den nye festivalarenaen, Kokepunktet.

Sandvik er glad for fokuset på bærekraft. For å hente kaffegruten har de levert egne tønner til teltene, som de bytter ut hver dag.

– Det er en av nøkkelverdiene i bedriften vår, så for oss er det musikk, det er helt magisk. Jeg tror at vi jevnt over trenger å være mye mer bevisste på det, så det at vi kan hjelpe til og gjøre det i storskala er jo kjempekjekt, sier hun.

– Matfestivaler viktig arena for å nå folk

I 2020 kastet nordmenn over 450.000 tonn med mat, og hver og én av oss kastet i snitt nesten 85 kilo mat.

– Jeg synes det er flott og viktig at Gladmat har så mye fokus på matsvinn. De har satt seg mål, og det er det viktigste. Da kan man måle effekten de ulike tiltakene har hatt, sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.

Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i verdikjeden. Matvett har i samarbeid med flere aktører utviklet en egen messe-modell som de vil at arrangører av messer og festivaler skal se til.

I tillegg har Matvett laget en «Ressurspyramide» som viser trinn for trinn hvordan du kan få brukt maten istedenfor at det havner i søpla.

– Gladmat er en fin påvirkningsarena fordi det normalt er vanskelig å nå ut med slik informasjon til privathusholdningene, sier Schrøder.

Kokkelerer med restemat

Flere av disse punktene Matvett viser, vil Gladmat følge.

I år blir noen av matrestene brukt videre i festivalen, mens resten av matavfallet blir til biogass.

– Matsvinnet er noe som vi har tatt ekstra vare på i år, som vi må jobbe ekstra med. Vi kan ikke bare snakke om det, sier Frode Selvaag, som er kokk i Kokepunktet under Gladmatfestivalen.

I Kokepunktet holdes det også kokkekonkurranser, hvor Selvaag er dommer. Her måles de blant annet på hvor mye de kaster i bøtta, hvordan de utnytter råvarene og hvordan de skiller og tar vare på matavfallet.

– Motivasjonen er at i verden i dag, så har vi et kjempestort problem med at vi kaster for mye mat. Når vi er en så stor matfestival med så mange flinke kokker og matglade folk, så er vi nødt til å gjøre noe med det, sier Selvaag.

Daglig leder i Gladmat, Maren Skjelde forklarer at det ikke bare er maten som blir gjenbrukt.

– Vi legger ned utrolig mye arbeid i å tilrettelegge for økt sortering blant våre besøkende og utstillere, sier hun.

I fjor utviklet Gladmatfestivalen miljøstasjoner og gjenbrukbare skilt. Disse blir brukt på nytt i år. Miljøstasjonene oppfordrer publikum til å sortere søppel og er plassert rundt omkring på festivalområdet. Her får du muligheten til å sortere glass, matavfall, pant og restavfall.

– Samtidig er vi helt avhengig av hjelp fra publikum. Med så mange besøkende er vi nødt til å dra dette lasset sammen. Da kan vi virkelig utgjøre en forskjell, sier Skjelde