SV sier nei til jordbruksoppgjøret

Hopp til innhold

– Vi skal ha en matvareberedskap som står seg over tid. Jordbruksavtalen slik som den framstår i dag, svarer ikke på dette. Det tror jeg SV nå har sett, sier bonde Sven Martin Håland i Sandnes.

Kravet fra bøndene var 6,9 milliarder kroner.

Bøndene får 4,1 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

– Jeg tror det er mye gode intensjoner i jordbruksoppgjøret. Men om vi får disse pengene i lommeboka er det stor tvil om. Jeg tror ikke vi får det, sier Håland.

– Ikke nok

Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV mener summen bøndene får i jordbruksoppgjøret, ikke er nok.

– Fortsetter vi på denne måten vil det ta flere tiår å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet, sier han til NRK.

– I en kritisk tid

Han mener forslaget fra regjeringen bryter med regjeringsplattformen, der regjeringen ble enige med SV om å styrke økonomien til bøndene og styrke selvforsyningen i Norge.

– Vi står i en kritisk tid nå. Dersom vi ikke løfter økonomien til bøndene, og tar jorda tilbake i bruk, ligger vi dårlig an som nasjon der matforsyninga i verden stadig blir mer svekket, sier Fylkesnes.

Uenig med SV

Det er Bondelaget og staten som diskuterer jordbruksoppgjøret. Bondelaget ønsket en høyere sum, men partene sa seg enige.

Ståle Hustoft i Bondelaget i Rogaland mener ikke det samme som SV.

– Vi ønsker å få avtalen gjennom med Stortinget, sier han.

Hustoft sier jordbruksoppgjøret er viktig, og gir norske bønder et sikkerhetsnett.

– Retten som norske bønder har til å forhandle om rammebetingelser er unik i verden. Bønder i resten av Europa lurer på hvordan vi har fått det til. Dette må vi ta vare på, sier han.

Les flere reaksjoner på jordbruksavtalen her

Leder i KrF og tidligere landbruksminister, Olaug Bollestad:

- Jeg er glad for at Bondelaget satt seg ned rundt samme bord som staten og fremforhandlet en avtale. Vi vil gjøre det vi kan for å bevare direkte forhandlinger mellom staten og jordbruket. Det er imidlertid viktig at staten er konstruktive forhandlingene og vi skulle gjerne sett at regjeringen strekte seg lenger. Men det er enda et stykke igjen til mål.
- KrF savner flere viktige tiltak for å bedre bøndenes familieliv. Unge trenger fremtidshåp for gården. Gården er en arbeidsplass, men også et sted barn vokser opp, derfor synes jeg det er synd at regjeringen ikke imøtegikk kravet om en engangsutbetaling på 50 000 kr til bønder som får barn.
-Jeg skulle gjerne sett et enda større løft for velferdsordninger som gjør at bonden har forutsigbarhet og trygghet når sykdom treffer, sier Olaug Bollestad.

Norges Bygdeungdomslag:

- Norges Bygdeungdomslag sier avtalen uten tvil vil avhjelpe den økonomiske situasjonen hos bøndene, men er tvilende til at avtalen skaper nødvendig tro hos ungdommen i næringa.

- Regjeringen viser vilje til å prioritere jordbruket, men dette er dessverre ikke nok for ungdommen som tviler på om de vil satse på et liv i jordbruket slik vi ser det. Vi hadde håpet staten var villige til å strekke seg lenger for å sikre framtida til norsk jordbruk sier en litt avmålt Henrik Nordtun Gjertsen, styreleder i Norges Bygdeungdomslag.

Rasmus Hansson, MDG:

– Det er høyst uklart om denne avtalen ivaretar jordbrukspolitiske mål. Sikrer avtalen 50 prosent selvforsyning? Stopper avtalen den kontinuerlige nedgangen i antall bruk og antall bønder? Er beregningsgrunnlaget for inntektsløftet riktig? Kuttes utslippene tilstrekkelig? Alt dette vil MDG følge opp når jordbruksavtalen skal behandles i næringskomiteen på Stortinget.

Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson i Rødt:

- Rødt reagerer på avstanden mellom kravet, med en ramme 6,9 mrd og enigheta på 4,15 mrd.
- Det er hårreisende at staten ikke kommer bøndene mer i møte. Sjølforsyninga i Norge er så lav at det er et beredskapsproblem, og en skikkelig inntekt for bøndene er en av mange ting som må på plass for å få opp norsk sjølforsyning. Dette er ikke nok for å skape optimisme i jordbruket, og gjør museskritt i jobben med å inntektsjamstilling og styrking av sjølforsyninga.

Ole Dolmseth, leder for Landbruksutvalget i Natur og Ungdom:

- En milliard mer til klima er et steg i riktig retning, men avtalen svikter helhetlig. Lokalprodusert mat er det viktigste klimatiltaket i landbruket, og med slike rammevilkår vil regjeringens mål om 50% selvforsyning forbli tomme ord.

– Et godt landbruksoppgjør

Norges Bondelag og staten har altså forhandlet og kommet fram til en avtale.

– Av respekt for forhandlingsinstituttet, er det den som ligger til grunn for stortingsbehandlingen. Og det er vårt klare utgangspunkt, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant (Sp) i Finanskomiteen.

Han sier det er et godt oppgjør i år, og håper Stortinget aksepterer det.

– Dersom SV ønsker å bidra mer til landbruket, må de ta det gjennom ulike tiltak knyttet til forhandlingene om revidert budsjett.

– Vil ikke gi oss

Fylkesnes sier partiet vil komme tilbake over helga med hvor mye mer penger som må på bordet for at de skal være fornøyde.

Han er opptatt av at både inntektene til bøndene og selvforsyningen skal opp, og sier jordbruksoppgjøret er et brudd på denne avtalen.

– Dette er noe partiet ikke vil gi seg på i de videre forhandlingene om både denne avtalen og senere i budsjettarbeidet, sier nestlederen.

– Må få betalt for å levere

Dette synes bonden er bra. Han er tydelig på at bøndene må få klare signaler på at gårdsdrift er noe de kan leve av i tiden framover.

– Jeg synes det er veldig positivt at en ønsker å utfordre et system som ikke tjener folk flest. Vi som bønder er klare til å levere, men da må vi ha betalt, sier Håland.