– Det blir likt på utsiden. Vi skal ikke gjøre så mye med selve huset. Bortsett fra at vi skal få vekk søylene og få nye stoler slik at alle ser og sitter like godt.
Det er gått femten år siden kulturscenen Stavangeren åpnet. Det er blitt noen hundre forestillinger underveis. Nå forteller Pål Mangor Kvammen at Stavangeren i løpet av sommeren skal rustes skikkelig opp for å ta opp konkurransen med det nye konserthuset.
– Det har vært et problem og folk har vært så tålmodige. De har kommet tilbake etter å ha satt bak en søyle. Det er helt ufattelig for meg. Vi gleder oss til å få dette på plass, sier Kvammen.
Både «nye» og «gamle» damer
Ombyggingen skal gi publikum en helt ny opplevelse når revyscenen åpner igjen i september med "Sex og siddisliv 2". Åtte år etter at den første versjonen ble spilt i 2005.
Musikk, humor, stil og eleganse skal være nøkkelord i den splitter nye revyen. Fem damer deler scenen, Inger lise Hope, Kristin Svensen, Sigrun Eriksen, Kathrine Jünger Ims og Enya Maria Oshaug Weibell.
Veteranen Sigrun Eriksen tror balansen mellom «nye» og «gamle» damer i revyen blir veldig bra.
– For det første så lærer vi som har stått på scene mye og lenge en del av de unge som kommer inn. Pluss at vi har litt forskjellige kvaliteter, litt forskjellig kompetanse. Så er vi jo flinke, herlighet, skummelt flinke, sier Eriksen.
– Publikum skal få sitte på plysj og fløyel og se det flotteste vi har å by på
Jentene forsikrer at alt er nytt sammenlignet med forestillingen i 2005.
– Vi skal være ganske allsidige i denne forestillingen. Vi får være både flotte og litt skumle, sier Jünger Ims til NRK.
Tre av de nye jentene kommer fra Revansj-gjengen.
– De er flinke skuespillere, synger veldig bra og har komiske talenter. Vi har utviklet det å leke sammen. Bruker masse tid til å kose oss på scene for å lage en vanvittig bra forestilling til høsten, sier Pål Mangor Kvammen.
Han lover publikum en helt ny opplevelse i «nye» Stavangeren.
– Publikum som har satt bak søyler, på trestoler og fått tresmak i «rauå» i femten år skal få sitte på plysj og fløyel og se på det flotteste vi har å by på. Det er tanken, sier Kvammen.