Konserthus-fasade slår sprekker ni år etter åpning

– Vi visste at det var en viss risiko, men ingen ønsker en omfattende rehabilitering etter så kort tid, sier direktør Per-Harald Nilsson i Stavanger konserthus.

Konserthuset til om lag 1,3 milliarder kroner ble åpnet i 2012. Samme år vant nybygget pris for utvikling av den røde glassbetongen.

«Betongvolumet fremstår som robust, samtidig som de røde flatene med glassbetongfelter inviterer til nysgjerrighet.», skriver juryen.

– Nå må om lag 10 prosent av fasaden skiftes ut. Det er selvsagt skuffende, sier Nilsson.

Krevde knallrød betong

Fasaden består for det meste av en feilfri rød granittbetong. Problemet er feltene med en spesiallaget glassbetong, som skulle gjøre veggene rødere.

– Man ser tydelige sprekker og bulking i glassbetongen. Særlig der solen står på, sier konserthusarkitekt Per Christian Brynildsen i Ratio arkitekter.

Medplan, som nå er en del av Ratio, vant arkitektkonkurransen med et hus i to deler. En fasade i glass og stål, og en i rødbrun betong.

Men det ble vanskelig å finne en betong som var like rød som på tegningene, slik opinionen i Stavanger krevde.

Skyldes returglassbitene

For å få den så rød som mulig ble den iblandet små biter av importert rødt glass, i tillegg til biter av gjennomsiktig returglass.

Tester viste at den ikke tålte frost særlig godt, og konserthusstyret valgte et kompromiss. Lite glassbetong ute. Mye glassbetong inne.

Det eksklusive produktet fikk tilnavnet «gourmetbetongen». Men det viser seg altså at eksperimentet kan komme til å koste mer enn det smaker.

Det klare gjenvinningsglasset har reagert kjemisk med betongen, viser prøver Sintef har gjort. Dette fører til at betongen over tid begynner å svelle og sprekke opp.

Under byggeperioden sto prøver av betongen ute i et år.

– Testene viste at det kom vann mellom glasset og betongen. Altså frostsprengning. Men de problemene vi har nå oppdages over tid.

Det er ikke problemer med glassbetongen innendørs.

Angrer ikke

Foreløpig er det uvisst hva slags materiale som skal erstatte glassbetongen, og hva det vil koste.

– Vi kommer til å søke etter en type betong med rødt pigment, og rødt tilslag. De nye feltene blir nok ikke så intenst røde som de vi har nå, sier Brynildsen.

Han angrer ikke på valget av glassbetongen.

– Nei. Noe av målet med et slikt kulturbygg er å strekke seg. Kanskje du av og til hekter i den siste porten, men vi må prøve.

Det vil trolig ta et til to år å finne en løsning, og utbedre skadene, ifølge ledelsen i konserthuset.

– Vi hadde sikkert valgt noe annet, om vi hadde visst det vi nå vet. Nå må vi finne et materiale som holder lenger enn ti år, sier Nilsson.

Konserthuset må ta regningen

Glassbetongen ble utviklet i fellesskap mellom arkitektene, konserthuset og produsenten.

Regningen må konserthuset selv ta, ifølge direktøren.

– Juristene våre har sett på saken, og de mener at det ikke er utvist noen uaktsomhet. Det har dessuten gått ti år siden bygget sto ferdig, sier Nilsson.

Beslutningen om å gå for glassbetongen ble tatt av styret for konserthuset, i samråd med byggeledelsen.

– Det var viktig for det arkitektoniske uttrykket at det skulle være en rød farge. Vi baserte oss på kunnskapen vi hadde da, sier daværende styreleder i konserthuset, Christine Sagen Helgø.

– Så du angrer ikke?

– Nei, bygget hadde aldri fått det samme uttrykket hvis det bare var grå betong.

Daværende direktør for byggeprosjektet, Ole Hetland, ønsker ikke å kommentere saken så mange år etterpå.