Hopp til innhold

Nå skal Statoil bore mer

Etter at den nye regjeringen sa nei til å åpne for petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, varsler Statoil økt leteaktivitet på norsk sokkel.

Oljeplattformen Sleipner T

Illustrasjonsbilde: Statoil øker antallet letebrønner i 2018 og satser offensivt i Barentshavet, etter at den blågrønne regjeringen vernet Lofoten, Vesterålen og Senja til 2021.

Foto: STAFF / Reuters

I den blågrønne regjeringens plattform vernes Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017 til 2021.

Det betyr at Statoil er avhengig av nye, store funn for å opprettholde produksjonen på norsk sokkel. I 2017 boret Statoil 19 letebrønner på norsk sokkel. Antallet letebrønner økes til et sted mellom 25 og 30 i 2018.

– I tillegg borer vi på de eksisterende feltene som vi har, sier konserndirektør i Statoil ASA, Arne Sigve Nylund.

Etter at Johan Castberg-utbyggingen står ferdig i 2022, er det ingen store prosjekter på blokken for Statoil.

– Vi har vært tydelig på behovet for nytt areal. Vi forholder oss til konklusjonene som ligger i regjeringsplattformen, derfor vil vi satse på leteaktivitet på andre områder på norsk sokkel, forteller Nylund.

Satser i Barentshavet

I forrige uke la oljedirektør Bente Nyland frem resultatet for sokkelåret 2018. Hun varslet at 2023 kan bli et nytt toppår for norsk olje, men uttrykte bekymring for få letebrønner og små funn i 2017.

Arne Sigve Nylund

Konserndirektør i Statoil ASA, Arne Sigve Nylund, sa under sitt innlegg på Solamøtet at selskapet har et klart behov for nye prosjekter på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

For Statoils del betyr det en reduksjon i deres produksjon på norsk sokkel etter 2025, om selskapet ikke gjør nye funn.

– Det er et faktum. Vi må rette vår virksomhet på de områdene som er åpne for leting. Derfor jobber vi offensivt for å utnytte de mulighetene vi har i Barentshavet og andre steder på norsk sokkel, sier han.

Solberg: – Ingen overraskelse

Nylund holdt mandag foredrag på NHOs konferanse Solamøtet i Rogaland. Det gjorde også statsminister Erna Solberg (H). Hun forstår at oljenæringen ikke er fornøyd med at LoVeSe vernes.

– Vi har også ment at vi skal konsekvensutrede. Det var vel ingen overraskelse at det ble slik. Vi må ha et grunnlag for regjeringen, sier Solberg.

Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg (H) forstår at oljenæringen ikke er fornøyd med vernet av LoVeSe (Lofoten, Vesterålen og Senja).

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Hun påpeker at de har hatt et høyt trykk på utlysning av nye leteområder.

– Vi utlyser mye og skal ha høy leteaktivitet, men det er naturen som setter grenser for om vi finner nye lønnsomme felt.

100 milliarder på fornybar

Like før jul leverte Statoil utbyggingsplaner på norsk sokkel for 90 milliarder kroner til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

– Det skaper aktivitet både i 2018, 2019 og 2020. Vi har et høyt investeringsnivå på norsk sokkel de neste årene, forteller Nylund.

I årene frem mot 2030 vil Statoil satse 100 milliarder kroner på utvikling av fornybarprosjekter.

– Det er en omstilling som vil føre til at vi går fra å være et olje og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap, der olje og gass fortsatt vil være viktig i mange tiår fremover. Men vi vil satse enda hardere på å utvikle fornybarprosjekter.