I november 2021 valgte Mathias Nilsson å inngå en fastprisavtale med strømleverandøren sin.
Det har han ikke angret på.
Samme hva strømmen koster, betaler han 80 øre. Når han i tillegg mottar strømstøtte, går han faktisk i pluss. Da får han tilbake på strømregningen.
– Alle som har lav fastpris på strøm får igjen penger for å bruke strøm når prisen er så høy. Jeg har lenge sagt at jeg ikke forstår hvorfor folk ikke har avtalt fastpriser med strømleverandørene sine, sier Nilsson.
Han er ikke alene. Fastprisavtale kombinert med dagens strømstøtteordning gjør at flere nordmenn nå tjener mer penger, jo høyere spotprisen er.
– Spesiell situasjon
Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi forklarer smutthullet på følgende måte.
Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi.
Foto: Øystein Otterdal / NRK– Regjeringen dekker 90 prosent av det som er over 70 øre. Da ser de ikke på den enkeltes strømavtale, men hele området. De som har bundet strømmen til en fastpris, vil få penger tilbake når strømmen er så dyr, så situasjonen er ganske spesiell, sier Hamre.
Nilsson er over gjennomsnittet opptatt av strøm, og har opprettet en Facebook-gruppe der han gir 70.000 medlemmer strømtips.
Etter daglige henvendelser fra personer som sliter med å få endene til å møtes etter at strømprisene skøyt i været, bestemte han seg for å ta grep.
Tilbyr andre å bruka hans strøm
Han opprettet dermed gruppa «Fri strøm», hvor han oppfordrer folk med fastpris til å la andre lade elbil, vaske klær og ta en dusj uten å betale.
Og han deler gjerne strøm selv.
– Det er en vinn-vinn-situasjon. I stedet for å betale 8000 kroner for å bruke strøm, så får man gjøre det gratis, sier Nilsson.
Han forteller om kontakt med folk som virkelig sliter med å få endene til å møtes.
– Folk får ikke betalt regningene, og mange har ikke råd til livsviktige medisiner. I 2010 så vi en pensjonist som frøs i hjel. Strømfattigdom er livsfarlig, sier Nilsson.
Mathias Nilsson bruker 5–6 timer hver dag på å lese om strøm. Han anbefalte folk allerede i september i fjor om å binde strømmen til 43 øre/kWt
Foto: Privat– En uting
Strømselskapet til Nilsson, Dalane Energi, er et interkommunalt selskap eid av kommunene Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal.
Administrerende direktør Idar Sønstabø mener Nilsson misbruker strømstøtteordningen.
– Dette er en uting. Intensjonen med strømstøtteordningen er å hjelpe snittet av befolkningen, sier han.
Sønstabø mener at et forbruk som Nilsson oppfordrer til, vil være med på å forverre situasjonen rundt energikrisen i Europa.
– Men vi har ingen mulighet til å hindre ham, sier Sønstabø.
Kommunikasjonsdirektør i Lyse Energi, Atle Simonsen, sier de hadde en ganske god fastprisavtale for kundene sine i fjor høst.
For Lyse er imidlertid avtalen ikke fullt så god.
– Men vi står ved disse avtalene, i motsetning til andre, som har forsøkt å komme seg ut. Det er ingen fare for at Lyse går konkurs, sier Simonsen.
Flere har fastpris
Ved utgangen av andre kvartal i 2022 hadde 7,9 prosent av norske husholdninger fastprisavtale, viser tall fra SSB.
Det er Reguleringsmyndighetene for energi (RME) i NVE som administrerer strømstøtteordningen overfor nettselskapene. De bekrefter at noen nå tjener på fastprisavtalen.
– Husholdningene får strømstøtte uavhengig av hvilken avtale de har. Den beregnes på samme måte for alle. Om personer med fastprisavtale tjener penger, vil avhenge av hvilken fastpris de har, sier førstekonsulent Oda Kristine Bratlie til NRK.
En annen som får igjen penger på strømregningen er Trond Birkedal.
– Jeg føler meg svineheldig. Jeg har hatt kjempeflaks, sier han.
For ett år siden inngikk han en avtale med strømleverandøren sin om en fastpris på 43 øre per kilowattime.
Kan tjene opp til 15.000 i måneden
Selv om Birkedal anser seg selv som heldig, har han også fulgt med på utviklingen i Europa.
– Det er en kombinasjon. Det er jo flaks, fordi ingen kan forutse strømprisene. Samtidig så vi jo at Tyskland skulle stenge ned atomkraften, at det skulle komme elektrifisering av sokkelen. Da tenkte jeg at jeg tok en sjanse, sier Birkedal.
Trond Birkedal er en av dem som får penger tilbake på konto som følge av strømstøtten fra regjeringen.
Foto: Elise Pedersen / NRKHan har allerede merket virkningen av strømstøtten.
– Jeg har stort sett fått et sted mellom 500–700 kroner igjen på strømregningen. Jeg bruker ikke mer strøm enn tidligere. Hadde jeg brukt 5000 kWt i måneden med denne avtalen, kunne jeg fått et sted mellom 10 og 15.000 kroner tilbake, forklarer han.
Til tross for dette kommer han ikke til å åpne hjemmet sitt på samme måte som medlemmene av «Fri Strøm».
– Det er jo bra hvis noen kan få til det, og det er en grei logistikk på det. For meg handler det om at jeg ikke vil bruke mer strøm enn jeg må. Jeg er ikke tjent med at strømselskapet som har tilbudt meg avtalen, går konkurs.
For sent med fastpris
Og om du nå tenker at du vil binde strømmen til en fastpris, er det for seint.
– Det er tilbud om fastpris, men når spotprisen er på 7 kroner per kilowattime, er det ingen som ønsker å binde prisen så høyt. Det er ikke gunstig, konstaterer Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi.
Så de som ikke har fastpris må fortsette å betale høye summer for den daglige dusjen, oppvarming av huset og tilberedelse av middag.