– Nå er livet veldig annerledes. La oss håpe det kommer tilbake til slik det var før.
Dette tenkte artist Sigvart Dagsland da han lå i ambulansen om kvelden 16. januar. Han hadde vært involvert i en trafikkulykke i Stange kommune i Hedmark, ble alvorlig skadd, og måtte gjennom omfattende operasjoner.
I et intervju i Nitimen tirsdag forteller han om den dramatiske ulykken og tida etterpå.
– Jeg tar en dag av gangen. Hvis du begynner å tenke på alle dagene samtidig, går det i ball.
- Les også:
Håper på krykker i mars
Dagsland er nå på Helse Bergens rehabiliteringsklinikk på Nordås i Bergen der han trener seg opp. Han brakk tolv bein og knuste en ankel i ulykken, og kan ikke gå selv ennå. Målet er å begynne med krykker i slutten av mars.
– På Nordås sier de at jeg kan komme meg på beina igjen. Men dette er noe jeg må ta steg for steg.
Dagsland husker godt ulykkesdagen. Det var han som kjørte da bilen frontkolliderte med en annen bil.
– Det var veldig kaldt og veldig glatt, og jeg prøvebremset før vi kjørte av gårde. Da ulykken først skjedde, hadde jeg bare to eller tre sekunder på meg. Jeg hadde ikke kjangs til noe annet enn å legge bilen til høyre, sier han.
Satt fastklemt i tre kvarter
Sammen med Dagsland var også keyboardist Torjus Vierli og lydtekniker Helge Leirvik. I den andre bilen satt det én mann. Det var Dagsland som ble hardest skadd.
– Det er et traume å være involvert i en frontkollisjon i 80 kilometer i timen. Men smerten var aldri verre enn at jeg kunne holde ut. Jeg var aldri redd for livet mitt, men det var en klaustrofobisk følelse å sitte fastklemt i bilen og vente på hjelp, sier han.
Det tok 45 minutter før Dagsland ble skåret løs fra bilen og tatt med i ambulanse til sykehus.
Prøver å tenke positivt
Dagsland ringte kona Karoline Krüger fra ambulansen. Deretter ble han operert i åtte timer på Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Tidligere denne måneden skrev Dagsland et innlegg på Facebook, der han takket for støtten og omtanken fra fansen. Han roste også helsevesenet.
Dagsland sier det var tungt å våkne opp igjen etter den første operasjonen og innse hva som hadde skjedd.
– Jeg tenkte: Kan jeg gå igjen, blir jeg lykkelig. Tida etterpå var tung, men så er det akkurat som jeg ser et lys, det kommer en vilje til tenke gode tanker. Jeg vet ikke hvor denne viljen kommer fra, men jeg er glad for at jeg kan tenke slik, sier han.