SUS i selvmordstoppen

– Vi har meldt fra tidligere om at det er uforsvarlig drift ved psykiatrisk avdeling i Stavanger. Det er ikke nok ressurser til å følge opp, de må ha mer folk, de må ikke stenge ned avdelinger. For dette viser at de ikke klarer å ta vare på pasientene med de ressursene de har i dag, sier leder i interesseorganisasjonen Mental helse Sørvest, Linda Øye.

Overbelastede avdelinger, utslitte ansatte og suicidale pasienter som blir skrevet ut for tidlig. I februar sendte Mental helse en bekymringsmelding til Helsetilsynet og fylkeslegen i Rogaland om forholdene ved psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

– Det er ikke et spørsmål om noen kommer til å dø, men når det skjer, sa spesialsykepleier og tillitsvalgt Eivin Ansnes til NRK den gang.

• Les også: – I verste fall tar de livet av seg selv
• Les også: Overleger advarer mot budsjettkutt

144 selvmord

Siden 2011 har 16 personer tatt livet sitt mens de var under behandling ved SUS, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det er mest i landet.

Totalt har 144 pasienter begått selvmord på norske sykehus siden 2011. Men tallene bakover i tid er for usikre til at man kan si noe om utviklingen.

– Det er nok perioder hvor det har vært svært krevende for personalet, og det har kanskje vært økt stress og press på noen pasienter, men ikke slik at det har gått ut over forsvarligheten, sier konstituert direktør ved psykiatrisk divisjon, Jan Erik Nilsen.

Kritikk fra fylkeslegen

«Vi jobber hele tiden med å bli bedre», var beskjeden fra SUS da Stavanger Aftenblad omtalte selvmordsproblemet i oktober i 2011. Likevel tok sju pasienter livet sitt året etter.

• Les også: Én av tre reinnlegges

Videre har SUS nylig fått kritikk fra fylkeslegen i Rogaland etter at en pasient tok livet sitt ved psykiatrisk i oktober i 2011.

«Stavanger Universitetssjukehus har brutt plikten til forsvarlighet i spesialisthelsetjenesten § 2–2 ved at det ikke ble gjennomført en forsvarlig kartlegging og vurdering av pasientens selvmordsrisiko og ikke ble iverksatt forsvarlige forebyggende tiltak.», er konklusjonen fra fylkeslegen.

Divisjonsdirektør Nilsen ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.

– Vi gjør alt det vi kan for å forhindre selvmord. Vi kjører nå i tillegg et utviklings- og forskningsprosjekt, Selvmordsforebyggende arbeid i Rogaland, der vi har søkt om storbymidler nettopp for å sette fokus på det forebyggende arbeidet, sier Nilsen.

Umulig å unngå

Forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo tror neppe mulig å unngå selvmord fullstendig.

– Hvis man skulle etablere en slags nullvisjon, så måtte vi hatt så ekstreme kontrollrutiner for alle pasienter at vi hadde fått et fullstendig umenneskelig og uetisk system, sier han.

Samtidig tror Walby at det er mulig å gjøre mye for å forhindre selvmord på institusjoner.

– Det er perioden etter utskriving at de fleste selvmordene skjer – når pasienten er under poliklinisk behandling og videre oppfølging.

– Potensialet for forbedring er derfor størst hvis man etablerer mer systematiske tiltak i den første sårbare fasen – det første året eller halvåret etter utskrivelse, sier han.

Takker tvangen

Linda Øye i Mental helse mener vi ikke bør være redde for å iverksette kontrolltiltak når det er snakk om selvmordsfare.

– Jeg har selv blitt tvangsinnlagt på grunn av selvmordsfare, og i dag er jeg veldig glad for at jeg ble holdt der. Jeg er veldig glad for at jeg sitter her nå, at jeg puster, at jeg fikk lov å bli frisk igjen, at jeg har et nettverk rundt meg som gjør at jeg kan våkne og være glad for å leve.

– Det går alltid i bølger selvfølgelig, men jeg er veldig glad for at jeg ble holdt på tvang, sier hun.