Får ikke plass i prøverom: – Du føler deg ikke veldig velkommen

– Du føler deg ikke veldig velkommen, sier Tone Edvardsen.

Hun sitter i en elektrisk rullestol, og opplever ofte å ikke få prøvd klær i klesbutikker.

– Veldig mange klesbutikker har ikke prøverom som fungerer.

For Edvardsen er det utfordrende å prøve klær.

– Ofte er prøverommene for små, eller så har de faste installasjoner som er i veien. Jeg får ikke alltid til å trekke for forhenget, og jeg når ikke alltid opp til knaggrekken.

Hun er også avhengig av å ha plass til en assistent inne i prøverommet for å få prøvd klærne skikkelig.

– Da hjelper det ikke at bare jeg får plass.

Trenger tøffere regulering

– Tilgang til å kunne gå på butikken for å kjøpe det man trenger er ganske grunnleggende for alle mennesker. Det er klart situasjonen burde vært annerledes enn den er i dag.

Det sier forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik.

Hun forteller at veldig mange butikker ikke har den universelle utformingen man skulle vente av et samfunn i 2024.

Brandvik mener at butikkene må forstå at de må være tilgjengelige for alle kunder, og at vi trenger tøffere regulering fra myndighetene.

Dette for å sørge for at ingen kan snike seg unna.

– Man kan stramme inn reglene for universell utforming i likstillings- og diskrimineringsloven, og innføre sterkere sanksjoner mot aktører som diskriminerer, sier Brandvik.

• Sarah må søke dobbelt så mange jobber som andre for å bli kalt inn til intervju. Forskning viser at hun blir forskjellsbehandlet fordi hun bruker rullestol.

En kjent utfordring

Tone Edvardsens venninne, Siw Jorunn Nesheim, sitter i en manuell rullestol.

Nesheim forteller at små prøverom og lite rom i butikkene er en kjent utfordring.

– Det er en utfordring jeg møter på stort sett hver gang jeg skal handle klær.

Nesheim velger ofte å handle hos de få butikkene med god plass og tilrettelegging.

– Dersom jeg ikke får plass i prøverommet, må jeg kjøpe klærne og ta de med meg hjem for å prøve. Da ender det ofte med at jeg heller går.

– Alle skal kunne handle her

NRK møtte Tone Edvardsen og Siw Jorunn Nesheim på kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes.

Av de klesbutikkene vi var innom, var det kun én som var optimalt utformet.

– Her er alle prøverommene store, og det er god plass mellom stativene. Det er ingen passasjer her som er så trange at jeg ikke kommer gjennom. Det er herlig, sier Edvardsen om klesbutikken Zavanna.

På denne butikken er Hava Galay butikksjef.

– Uansett hvem man er, skal man være inkludert. Det å kjøpe klær er jo en stol den av livet til et menneske.

Og det er ikke tilfeldigheter som gjør at butikken er utformet slik den er.

– Måten vi plasserer stativene og kampanjebordet vårt på er gjennomtenkt, det er også måten vi har bygget prøverommene. Alt er tilrettelagt for at alle skal kunne handle her, forteller Galay.

Siw Jorunn Nesheim forteller at en slik utforming og tilrettelegging gjør at hun velger å handle der.

– De gjør sitt for at du skal føle deg velkommen og ikke trenge å be om hjelp egentlig. Du har ingen særordninger, og det er alltid en fordel.

• Les også: Rullestolen er ingen hindring. Benedicte skal bli frisør.

Ønsker et strengere lovverk

For å sørge for at flere butikker skal tilby et universelt utformet lokale, ønsker Rødt et strengere lovverk knyttet til dette.

Det forteller kommunestyrerepresentant for Rødt Stavanger, Pål Asle Pettersen.

– Alle mennesker skal ha like muligheter til å delta i samfunnet vårt.

Pettersen mener at både myndighetene og resten av samfunnet må gjøre noen grep.

– Vi må rydde opp i lovverket slik at det stiller strengere krav til universell utforming, og slik at det blir vanskeligere å få innvilget unntak. Samtidig må vi gjøre slik at flere virksomheter blir i stand til å ta den økonomiske kostnaden gjennom gode støtteordninger.

Pettersen legger også til at det er viktig å øke folks kunnskap og kompetanse rundt universell utforming.

• Regjeringen kutter i støtten til syns- og funksjonshemmede. – Smålig, usosialt og uforståelig, mener SV.

Oppfordrer til universell utforming

Bror William Stende er direktør for faghandel i Virke, og leder i tillegg styret for sko og tekstil.

Stende forteller at alle kunder er like viktige for Virkes medlemmer, men at det av ulike årsaker er stor variasjon i både butikkstørrelse og arealer satt av til prøverom i norske klesbutikker.

– Den enkelte butikk legger til rette så godt det lar seg gjøre, innenfor de arealene de har til rådighet.

Videre sier Stende at Virke alltid oppfordrer sine medlemmer til å etterstrebe universell utforming.

De fysiske rammene er avgjørende

Både Tone Edvardsen og Siw Jorunn Nesheim opplever stort sett de ansatte som behjelpelige.

– De butikkansatte gjør som regel så godt de kan, sier Nesheim.

Men til tross for at betjeningen prøver å hjelpe, er de fysiske rammene avgjørende.

– Selv med tilbud om deponering, risikerer man jo at det blir en dobbel tur. Det hadde det ikke blitt med tilgang til prøverom, sier Edvardsen.