Folk har dilla på krigsminner, men de er vanskelige å finne

Det finnes ingen nasjonal oversikt over krigsminner i Norge. Likevel ønsker stadig flere å oppsøke fysiske spor i terrenget fra da tyskerne okkuperte Norge.

Krigsminnetur i Langfjorden

I 50 år har tidligere forsvarsoffiser Tor Reidar Boland (til venstre) gransket dokumenter og snakket med folk om krigsårene i Langfjorden i Alta. Under Langfjorddagan tok han med folk på vandring for å spore opp tyske kanonstillinger og tufter fra krigen.

Foto: Kjell Alsén

– Her har det vært en tuft – en boligbrakke for dem som opererte oppe på toppen her.

Turguide og tidligere yrkesoffiser Tor Reidar Boland peker ivrig fremfor seg.

– Og der trakk de kanonene opp.

I 50 år har Boland gransket dokumenter og pratet med folk om krigsårene i Langfjorden i Finnmark.

I løpet av krigsårene var over 5000 tyske soldater stasjonert der.

Det har satt sine spor – både i naturen og blant befolkningen. I en bygd som hadde rundt 220 innbyggere ved krigens begynnelse.

En gammel bunker i krigsminnevandring i Langfjorden.

En gammel bunker er ett av sporene fra tyskernes tid i Langfjorden i Alta kommune i Finnmark.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

– Krigsminner er populært

Det er 75 år siden krigen tok slutt, men historier fra andre verdenskrig fenger fortsatt.

Ifølge Anders Hesjedal i Norsk institutt for kulturminneforskning, Niku, har det blitt populært å oppsøke fysiske krigsminner selv.

– Det er flere grunner til det, men mange har et relativt nært forhold til krigen. Siden den eldre generasjonen har fortalt lite, har etterkommerne vært opptatt av å finne ut mer selv, sier Hesjedal.

Han forteller at det nærmeste man kommer en nasjonal krigsminneoversikt er Riksantikvarens kulturminnesøk. Derfor er man i stor grad avhengig av lokale historielag, og turguider som Tor Reidar Boland.

– Noen plasser er det skiltet, men det er veldig avhengig av kommunen du bor i, sier Hesjedal.

Han anbefaler interesserte å lese seg opp på lokalhistorie før man tar en tur ut i terrenget.

– Begynner man å lete, ser man at det er veldig mye rundt omkring.

Ergan kystfort. Bud
Foto: Olav S Hustad
I år er det 80 år sidan den tyske invasjonen av Noreg, og 75 år sidan freden kom. Over heile landet kan du sjå minne frå krigsåra.

En fjord full av krigshistorie

Mesteparten av det tyskerne bygde i Norge, ble aldri overtatt av Forsvaret. Det betyr at det har vært opp til lokale grunneiere å avgjøre hva man skal gjøre med krigsminnene.

– Det er fremdeles mye folk ikke vet. Enda det er så mye krigshistorie som ligger inne i fjorden her, sier turguide Boland.

Krigsminnetur i Langfjorden

Tor Reidar Boland er utdannet våpensmed og tidligere yrkesoffiser.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Fordi krigsgenerasjonen er i ferd med å dø ut, og det ikke finnes noen nasjonal krigsminneoversikt, er det spesielt viktig at historiene samles inn.

Derfor har han også gått sammen med tidligere offiser Kjell Alsén om å skrive bok om krigsårene i Langfjorden.

– Det har gått så lang tid. Gjør vi det ikke nå, blir det for sent, sier Alsén.

Langfjorden ligger knappe 60 km fra Kåfjorden, hvor det enorme tyske slagskipet «Tirpitz» lå. Derfor spilte bygda en sentral rolle i det storpolitiske spillet mellom tyskerne og de allierte.

Men nettopp fordi det var en sekundærfront, var tyskerne opptatt av å holde ro i bygda.

– Hovedmålet her var å hindre allierte konvoier i å føre krigsmateriell til Russland, forklarer Alsén.

Krigsminnetur i Langfjorden

Det er 75 år siden krigen tok slutt, men avtrykkene er fortsatt synlige i naturen. Over 5000 tyske soldater var stasjonert her i løpet av krigsårene.

Foto: Kjell Alsén

Store traumer

– Vi drar Europa rundt for å se på historiske ting, men så har vi dem her. Det er nok en grunn til å holde seg hjemme fra Spania!

John-Inge Strømsnes har tatt turen for å se på krigsminner sammen med kona, Trine Stømsnes.

– Jeg syns militærhistorie er veldig interessant. Her i Finnmark opplever man de store tingene – det gir en touch av den store verden, sier Strømsnes.

– Ikke minst har vi historien til befolkning som tok støyten med evakueringen.

Verken han eller de andre turdeltakerne visste at det hadde vært kanonstillinger i området.

Krigsminnetur i Langfjorden

Tor Reidar Boland har med seg kart over gamle kanonoppstillinger.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Tor Reidar Boland drar opp en tegning fra innerlommen og forklarer turfølget hvor de stod.

– Her har vi en av stillingene til en 8,8 cm kanon. De hadde kontinuerlig vakt i tilfelle engelskmenn skulle komme og bombe.

Batteriet i Langfjorden bestod av totalt fire kanoner som lå i beredskap i tilfelle flyangrep. Men de eneste bombene som gikk av her i løpet av krigsårene, var i forbindelse med bombingen av «Tirpitz».

– De fikk ikke slippe ned alle bombene over «Tirpitz», og derfor ble de sluppet inne i Langfjorden, sier Boland.

Han forteller at kun to langfjordinger mistet livet i løpet av krigsårene. Det var i forbindelse med andre oppdrag.

Mange har likevel hatt traumer å bære på.

– Det er mye som har blitt tiet i hjel. Derfor føles det godt å få det frem.

Krigsminnetur i Langfjorden

Roland Andersen (t.h.) syns det er fascinerende at man et steinkast fra hovedveien i Langfjordbotn kan oppsøke fysiske krigsminner.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK