NRK Meny
Normal

Publiserer bilder av angivelige overgripere på Facebook

På en åpen side på Facebook henges angivelig overgrepsdømte menn ut med fullt navn, bilde og bosted. Advokat reagerer.

Overgrepsdømte på Facebook

På denne Facebook-siden blir angivelig overgrepsdømte identifisert med fullt navn og bilde. Folk kommenterer flittig hva de synes om de angivelige overgriperne.

Foto: Skjermdump

– Dette er en offentlig gapestokk, sier advokat Odd Rune Torstrup.

På denne Facebook-siden blir menn, som angivelig er overgrepsdømte, lagt ut fullt identifiserbare med navn, bilde, alder, hvor de kommer fra og med referanser fra dommene. Per 24. november er det 3111 personer som har klikket «like» på siden – de aller fleste av disse har klikket etter at Dark Room-saken ble kjent søndag.

Advokaten reagerer sterkt på siden.

– Det er galt fordi en overhodet ikke har kontroll på opplysningene som legges inn. I tillegg bryter det med grunnleggende personvernhensyn, sier han.

– Kan være straffbart

Torstrup karakteriserer gruppen som en ekstremt primitiv måte å bruke Internett på.

– En rammer ikke bare de som er straffedømt, men også disse personene sine familier.

Odd Rune Torstrup

Advokat Odd Rune Torstrup reagerer kraftig på at angivelige overgripere identifiseres på Facebook.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Ifølge Torstrup, som har sjekket på Lovdata, er ingen blitt domfelt for denne typen netthets tidligere, men praksisen kan ifølge den erfarne advokaten være straffbart.

– Gapestokken ble sist brukt i Moss på 1840-tallet. Det er ikke bare uheldig, men det kan etter omstendighetene være straffbart.

I mai ble en mann bøtelagt for å ha lurt en mann i en sexfelle og publiserte en video av mannen på Facebook.

Gapestokken ble sist brukt i Moss på 1840-tallet.

Odd Rune Torstrup, advokat

Tror ikke på rettsvesenet

NRK har intervjuet administratoren av Facebook-siden.

Vedkommende ønsker ikke å stå fram med navn, men sier at de som står bak er vanlige, lovlydige familiefedre med et sterkt ønske om å verne om barna sine.

– Hovedgrunnen til at vi gjør dette er at vi ønsker vern for barna etter at gjerningsmannen er løslatt. Samtidig ønsker vi å rette fokus på hvor stort omfanget av barneovergrep er, sier administratoren til NRK.

Administratoren sier de kontakter ofrene eller familiemedlemmer i de ulike sakene, og at de ikke publiserer før de har gitt sin godkjenning.

– Vi er innforstått med at dette er straffbart og vet vi risikerer mye. Men det blir gjort for lite for å verne barna, derfor må noen ta kampen.

– Har dere ikke tillit til rettsvesenet?

– Overhodet ikke. Det er altfor lave strafferammer for voldtekter og seksuelle overgrep mot barn.

Administratoren sier de har fått mange tilbakemeldinger fra folk som setter pris på arbeidet og at noen tør «å ta kampen».

Vi er innforstått med at dette er straffbart og vet vi risikerer mye. Men det blir gjort for lite for å verne barna, derfor må noen ta kampen.

Administrator for Facebook-siden

– Rettsvesenet dømmer

Anne Bye Sandal er kommunikasjonssjef i Kripos. Hun sier til NRK at det er det norske rettsvesenet som dømmer – ikke den digitale gapestokken.

– Fremgangsmåtene disse sidene eller personene bruker for å innhente informasjon kan være ulovlige, og gjør at det de finner ikke kan brukes i en eventuell senere rettssak, sier hun.

Kripos synes det er viktig og bra at mange engasjerer seg i tematikken, men oppfordrer alle til heller å tipse Kripos, for å sikre at dette blir håndtert på en grundig og sikker måte.