Hopp til innhold

Professor forsvarer Statoil-utbytte

På sikt kan de ansatte tjene på at Statoil ikke kutter i utbyttet til sine aksjonærer, mener professor i petroleumsøkonomi, Klaus Mohn.

Klaus Mohn er professor ved handelshøyskolen på Universitetet i Stavanger

Fagforbundet YS vil at Statoil skal halvere utbyttet. Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, tviler på at det er så lurt.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Tillitsvalgte reagerer på at Statoil betaler 23 milliarder kroner i utbytte samtidig som selskapet skal kutte nærmere 1500 ansatte neste år. Fagforeningen YS krever at utbyttet halveres.

Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, forsvarer milliardutbyttet.

– De tillitsvalgte har trolig interesse av å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser, men det er ikke tilgangen til kapital eller kontanter som begrenser aktiviteten til Statoil, det er tilgangen til lønnsomme prosjekter. Dermed har ikke utbytteutbetalingene så mye med aktiviteten å gjøre, sier Mohn til NRK.

Han peker på at det er tilgangen til lønnsomme prosjekter som avgjør om det er behov for arbeidskraft framover – og slike er det få av i disse krisetider, uavhengig av utbytte.

Utbytte gir lønnsomhet

Ved å kreve utbytte, forklarer Mohn, tvinger aksjonærene Statoil til å drive lønnsomt. Det blir dermed vanskeligere for selskaper å bruke penger på prosjekter som ikke kaster av seg – som for eksempel oljesand og skifergass-prosjektene i Nord-Amerika.

– Får selskapet for mye kapital, og en investeringsportefølje som ikke er lønnsom nok, får en arbeidsplasser som ikke er bærekraftige over tid, sier han.

Derfor kan de ansatte til og med være tjent med at Statoil punger ut til aksjonærene, mener Mohn.

– Det de ansatte kan håpe på, er at bestrebelsene som nå gjøres i olje- og gassnæringen i Norge, legger et grunnlag for aktiviteter som kan vare, som er basert på lønnsomhet, sier han.

Også president i fagforeningen NITO, Trond Markussen, ønsker et sterkt og lønnsomt Statoil.

– Vi ønsker en god motor i norsk petroleumsindustri. Det har Statoil vært, og det skal de fortsatt være, sier han.

– Dårlig signaleffekt

Likevel mener Markussen at 23 milliarder kroner i utbytte sender feil signaler, så lenge selskapet også kutter i antall ansatte.

– Det er vanskelig å forklare dette for de ansatte og omgivelsene – du får ikke en forståelse og aksept for et slikt utbytte. Det er en dårlig signaleffekt, sier NITO-presidenten.

Pressetalsmann i Statoil, Knut Rostad, sier til Dagens Næringsliv at utbyttepolitikken ikke påvirker aktiviteten til selskapet, og at Statoil alltid vil kunne investere i lønnsomme prosjekter.

Flere nyheter fra Rogaland