Disse blomkålene har ikke fått vann siden mai

– Jeg ble skikkelig sjokkert, sier Dag Jørund Lønning.

Professoren og rektoren ved Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) på Jæren flirer fornøyd mens han inspiserer blomkålene han var med å plante for et par måneder siden.

– Jeg var mentalt forberedt på alt var svidd vekk og visnet, sier han.

Sykdom og ferie gjorde at vekstene ikke ble vannet gjennom sommeren, og Lønning trodde prøvedyrkningsprosjektet på Klepp var fullstendig ødelagt.

Men grønnsakene ser helt grønne og friske ut – til tross for ekstremtørken.

Ingen pløying og fresing

Lønning og kolleger og studenter ved HLB ville teste en spesiell måte å drive landbruk på. Metoden består i et dekke med kompostjord, ingen pløying eller fresing, og å plante forskjellige arter tett. Og så la naturen ordne resten.

– Skadegjørende organismer er ofte spesialisert inn mot en eller få vekster. Når vi øker mangfoldet og dyrker mange vekster sammen, gjør vi det langt vanskeligere for disse skadegjørerne å ødelegge planter. De kan angripe en eller to planter, men de andre får stå i fred, forklarer Lønning.

Metoden gjør også at jorda transporterer fuktighet mer effektivt slik at plantene ikke trenger vann for å overleve.

Lønning har beskrevet metoden på bloggen sin, og opplevd en enorm interesse.

– Teksten har i løpet av fire dager blitt delt 4700 ganger i sosiale medier, og bortimot 50.000 mennesker har lest artikkelen, sier rektoren, som mener dette er framtiden for landbruket.

– Dette er andre året på rad med krise for bøndene. I år er det tørke og i fjor var det flom. Da er utviklinga med industrialisert jordbruk uheldig, mener Lønning.

– Vanskelig i stordrift

Også fagmiljøene er imponert over hvordan disse grønnsakene har klart seg i det tørre været. Men seniorrådgiver ved Norsk Landbruksrådgiving, Kari Aarekol, mener det er langt frem før det lille forsøket kan anvendes i stordrift.

– Samplanting gjør det mindre effektivt, og produksjonen mer kostbar, sier hun.

Aarekol påpeker at det i dag er strenge krav til effektivitet og kostnadsreduksjon.

– I dag er landbruket veldig spesialisert, og politikken er styrt dit hen at du skal være spesialisert, sier hun.

Vil ha diskusjon

Leder i Norges bonde- og småbrukerlag, Ann Merete Furuberg, har på sin egen gård med hell testet en metode som ligner på den Lønning bruker på Klepp.

– Jeg har stor tro på dyrkingsmetoder der mennesket samarbeider med naturen istedenfor å arbeide mot naturen, sier hun.

– I kjølvannet av tørkekatastrofen må vi i Norge diskutere hva slags jordbruk vil vi ha for å motstå klimaendringer.

Dag Jørund Lønning innser at det er vanskelig å overføre dette til storskala produksjon.

– Men vi har ikke noe valg! Globalt sett bidrar landbruket til en tredjedel av klimaendringene, det bidrar til et ras i det biologiske mangfoldet, og det bidrar til at vi har mistet en tredjedel av verdens matjord i løpet av de siste 40 årene. Vi kan ikke holde på den måten, vi er nødt til å vende om, sier han.

• LES OGSÅ: Landbruksministeren: – Det er mat, ikke penger som mangler