Hopp til innhold

Pasienter tvangsisoleres ved Stavanger universitetssjukehus

Pasienter ved Stavanger psykiatriske døgnposter holdes adskilt og nektes å ha kontakt med hverandre.

Psykiatrisk enhet ved Stavanger universitetssykehus (SUS)

Psykiatrisk enhet ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Det går en grense mellom isolasjon og skjerming. Jo mer pasienten overlates til seg selv, og jo mer pasienten er forhindret i å søke kontakt med andre, desto mer kommer man over i isolasjonssituasjonen, sier sivilombudsmannen Aage Thor Falkanger.

Falkanger besøkte Stavanger universitetssjukehus i januar i år. Der så han flere tilfeller hvor pasienter har blitt utsatt for skjerming og isolasjon.

På besøket oppdaget han at en stor andel av sengepostene var plassert i skjermingsenheter. I en pressemelding fra sivilombudsmannen kommer det også frem at mange pasienter fikk begrenset adgang til oppholdsrom og beskjed om å holde seg på rommet sitt.

Aage Thor Falkanger

Sivilombudsmannen, Aage Thor Falkanger så mye bra da han besøkte Stavanger psykiatriske døgnposter, men så også noen alvorlige tilfeller.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Denne måten å gjennomføre skjermingen på gir et preg av isolasjon. Vi fant også ut at pasienter hadde vært skjermet kontinuerlig i flere måneder. Dette utgjør en klar risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier sivilombudsmannen.

Assisterende klinikksjef ved Stavanger universitetssjukehus, Sølve Braut forteller at de nå går gjennom sivilombudsmannens rapport og ser på hva de kan gjøre for å redusere bruken av tvang på sykehuset.

– Det er ikke ønskelig fra sykehusets side at pasienter skjermes over lang tid, men i disse sakene står ansatte ofte i en dilemmasituasjon. Hver enkelt sak må derfor vurderes konkret, sier Braut.

Skiller seg ut på landsbasis

Universitetssykehuset ble varslet om besøk fra sivilombudsmannen, men fikk ikke vite når de ville komme. I løpet av besøket fant de flere tilfeller hvor skjermingen får et preg av isolering. De så også at slike tilfeller skjer i større grad enn i resten av landet.

– Det er en ganske omfattende skjermingspraksis på universitetssjukehuset i Stavanger, i forhold til andre psykiatriske institusjoner, sier Falkanger.

Etter å ha pratet med pasientene, var det flere som uttrykte misnøye ved bruken av skjerming.

– Dette er jo en tvang, og da ligger det i sakens natur at ikke alle er så fornøyde med det, sier han.

Færre blir beltet fast i sengen

I 2015 viste nasjonale tall fra Helsedirektoratet at Stavanger universitetssykehus toppet listen over bruk av tvang mot pasienter. Etter sivilombudsmannens besøk i januar, kunne han se at langt færre pasienter blir beltet fast i sengen i dag.

Illustrasjon av pasient lagt i belter

Assisterende klinikksjef ved Stavanger universitetssykehus, Sølve Braut forteller at de skal fortsette arbeidet med å redusere beltebruken i behandlingen.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

– Det er positivt at Stavanger universitetssjukehus har fått ned bruken av belteseng. Dette er en svært inngripende affære. Jo mindre man har av det – desto bedre er det for pasientene, sier Falkanger.

Han ser også at universitetssykehuset har fått bedre rutiner med å dokumentere denne bruken av tvang.

Stavanger universitetssjukehus mener det er bra at det er blitt lagt merke til at de har redusert bruken av belteseng i behandlingen.

– Vi legger merke til at sivilombudsmannen konstaterer at vi har lykkes i arbeidet med å redusere beltebruken. Vi vil fortsette dette arbeidet for å få til en ytterligere reduksjon, sier den assisterende klinikksjefen.