NRK Meny
Normal

Øko-gris selger som hakka møkk

Bønder som produserer økologisk kjøtt sliter med å få kjøttet inn i butikkene, og tyr heller til salg av hele og halve dyr fra gårdene sine.

Det gryntes og snøftes når grisene til bonde Alexander Rugert-Raustein får komme inn i grisefjøset etter en tur ute i gjørma. Langs veggen står flere kasser med et par dager gammelt brød fra et økologisk bakeri, og snart er det klart for mat. De beste dagene er når det dukker opp noe søtt fra bakeren.

– Vi er så heldige at vi får fatt i økologiske skoleboller som vi har lov til å gi dyrene, og de setter stor pris på det, smiler Ruger-Raustein.

Firedobbel pris

Men dagen nærmer seg for at det ikke blir mer skoleboller, grisene skal til slakt. Og som Rogalands eneste leverandør av øko-gris, og en av 19 på landsbasis, går det unna når grisen kommer tilbake i form av ribbe, koteletter og indrefilet.

– Da selger jeg en kvart gris om gangen. For hver slakterunde har jeg tjue pakker med 20 kilo i hver, og siden jeg delte det på Facebook i går er 17 av de allerede reservert.

Til jul ser vi jo ribbe til 29,90 kroner for kiloen, hvor mye selger du den for?

– Vi tar 135 kroner for kiloen, men da får man jo og en steik til samme pris. Så hvis du fordeler det på stykningsdeler så er det nok litt mindre, men aldri under hundrelappen.

Men likevel går øko-grisen som varmt hvetebrød, og selv om øko-bonden har fått reaksjoner på prisen første gang han selger grisene, så kommer kundene stort sett alltid tilbake.

Bonde Alexander Rugert-Raustein og hans øko-griser

Alexander Ruger-Raustein sammen med de fem grisene som skal slaktes til høsten. Allerede på fredag denne uka går de fem «storebrødrene» til slakteriet.

Foto: Inger Johanne Stenberg

– Ligger lysår bak

I Norge i dag er det lite økologisk kjøtt i butikkene, og det markedsføres sjelden. Derfor har mange bønder sett seg nødt til å selge direkte fra gården for å få ting til å gå rundt. Men at man må til bonden og ikke til butikken for å få tak i økologisk kjøtt er ikke godt nok, sier daglig leder i Oikos – økologisk Norge.

– Så lenge det går er det jo fint, men skulle jo ikke vært sånn at vi må gå til bonden for å få tak i maten vi trenger. Vi ligger lysår etter andre land i Europa hvor det ikke er vanskelig å få tak i økologisk kjøtt i butikken. Det er underlig at vi ligger så langt etter, sier Regine Andersen i Oikos.

Regine Andersen i Oikos

Regine Andersen i Oikos mener Norge ligger mange lysår bak når det gjelder utvalg av økologisk kjøtt i butikkene.

Foto: Oikos

Hun mener det bør bli lettere for bønder som driver økologisk å komme inn i de tradisjonelle samvirkende som selger gjennom butikk, men at det ofte er vanskelig. I dag selges mye økologisk kjøtt fra gårder eller via Bondens marked, og noen har skapt sine egne merkevarer med eget utsalg som for eksempel Grøstad gris nord for Tønsberg.

– Grøstad gris selger jo så det griner, og de har så stor omsetning at de sliter med å få tak i nok kjøtt. Men de holder jo til i en del av landet, og i andre deler av landet finnes det ikke slike salgskanaler. Og det er vanskelig å få solgt kjøttet sitt gjennom Nortura, for de åpner ikke opp for flere øko-bønder, fordi de ikke får solgt hele dyret som økologisk, sier Andersen.

Bommet på øko-satsing

Og det er en utfordring å få solgt andre ting enn biff og fileter, bekrefter Elin Ytterdahl Tohje som er informasjonssjef i Nortura.

Elin Ytterdahl Tohje

Elin Ytterdahl Tohje i Nortura forteller at de sliter med å få solgt andre stykningsdeler enn biff og filet.

Foto: Nortura

– Vi har hatt en økologisk serie som het Nordgården hvor vi hadde en stor satsing, men det gikk ikke så bra som vi hadde håpet. Men vi selger fremdeles mye økologisk, men vi er avhengig av å selge hele dyret, ikke bare biff og filet, sier Ytterdahl Tohje.

Men den erfaringen deler ikke bonden på Randaberg. Han selger kvarte griser og hele lam, og da får du alle stykningsdelene. Han opplever at folk kaster seg på i full fart med en gang han sier ifra om at det skal slaktes.

– Jeg blir ringt ned, det tar ofte ikke mer enn 24 timer å selge et helt kull med slakt, sier Ruger-Raustein.
Nortura opplyser om at de følger markedet, og at de tar imot økologisk kjøtt, men at de markedsfører det i særlig grad. Og det har Ruger-Raustein forståelse for;

– Det er jo en interessekonflikt for Nortura å markedsføre et lite segment av totalproduksjonen som noe bedre, det blir å tråkke seg selv på tærne.

Hva er løsningen på det da?

– Jeg har troen på et eget øko-samvirke som kan opererer som en selvstendig markedsaktør. Da slipper man interessekonflikten, og da tror jeg det kommer til å ta helt av, avslutter bonden.