NRK Meny
Normal

Ødelagte avlinger for 80 millioner kroner

Våte og ødelagte avlinger gir rekordlave inntekter for bønder på Vestlandet. Nå læres unge bønder opp i hvordan de best mulig kan takle de enorme klimautfordringene.

– Været blir bare en større og større utfordring, sier Kåre Egeland som er lærer for landbruk.

– Se, denne poteten er helt most, sier odelsjente Iris Årsland (17) som er elev på Øksnevad videregående skole på Klepp.

Det er tid for å høste poteter, og på Jæren lukter det flere steder druknet potet.

– Poteter får noen hvite prikker hvis de har druknet, og de blir helt myke, sier Kåre Egeland som er lærer for landbruk på Øksnevad videregående.

Ødelagte avlinger

DRUKNET POTET: Flere potetavlinger er ødelagt denne høsten.

Foto: Marte Skodje / NRK

Ved landbruksskolen står klimaendringene nå høyt på timeplanen.

– Vi er nødt til å legge mer vekt på været. Det blir bare en større og større utfordring, sier Egeland.

Vestlandet er hardest rammet

De enorme mengdene med nedbør dette året har rammet bønder i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland hardt.

RÅDGIR BØNDENE: Ragnvald Gramstad er seniorrådgiver ved Norsk Landbruksrådgiving.

RÅDGIR BØNDENE: Ragnvald Gramstad er seniorrådgiver ved Norsk Landbruksrådgiving.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Når vi ser hvordan det ser ut rundt på jordene, så er det jo klart at vi må lære hvordan vi best mulig kan håndtere alt regnet, sier odelsjente Karina Sinnes (17).

Klassekamerat Joakim Strømstad Vassbø er enig med Sinnes. 17-åringen skal om få år overta familiens gård i Bjerkreim kommune, og setter pris på at han får opplæring i hvordan ekstremvær påvirker avlingene.

– Hvordan tror du det vil bli å være bonde i et fuktigere landskap?

– Det vil jo bli vanskeligere, men vi må bare brette opp ermene og ta det som det kommer, sier Strømstad.

Unge bønder

UNGE BØNDER: Elever på landbrukslinjen på Øksnevad videregående skole læres opp i hvordan de kan takle de enorme klimautfordringene.

Foto: Marte Skodje / NRK

Må dekke deler av tapet

Norsk Landbruksrådgiving anslår at det dårlig været har kostet bøndene rundt 80 millioner kroner.

– Vi får en hel del gårdbrukere som nå vil ha hjelp til å søke om erstatning, men selv i den ordningen så må du leve med å dekke en del av tapet selv, sier Ragnvald Gramstad som er seniorrådgiver og fagkoordinator for grovfôr ved Norsk Landbruksrådgiving.

– Jeg mangler cirka 300 rundballer for å ha en normal fôrsituasjon, sier Olav Stokka. Han og kona Gerd Svendsen har vært bønder i snart 40 år.

Konsekvensene av mindre og dårligere grovfôr koster dem alene 200.000 kroner.

– Det har vært et veldig utfordrende år, fordi du må liksom hele tiden tenke i nye baner og omstille deg, sier Svendsen.

Utvikler nye jordbruksmaskiner

Tunge maskiner på vasstrukne beiter kan også ødelegge våte jorder.

– Med tanke på jordtrykk og ødeleggelse når det er fuktig i jorda, så har vekt veldig mye å si. Så det er en sterk pådriver for å gjøre endringer på produkter, sier Per Varhaug som er forskings- og utviklingsdirektør for Kverneland-gruppa.

I testhallen på Jæren jobber Kverneland-gruppa nå med å utvikle nye metoder for landbruket. Klimaendringene er én av grunnene til at framtidige maskiner vil se annerledes ut.

– Jeg tror kanskje en av de stor endringene kan være at vi ser en dreining fra stort og tungt utstyr til mindre og lettere utstyr, sier Varhaug.

PRODUKSJON: Kverneland-gruppa er verdens største plogfabrikk.

PRODUKSJON: Kverneland-gruppa er verdens største plogfabrikk.

Foto: Marte Skodje / NRK