Innboksen til havnesjefen er full av kryptiske e-poster: – Aldri opplevd en lignende situasjon

– Jeg har jobbet i norske havner i 20 år, men aldri opplevd en lignende situasjon.

Innboksen til havnesjef Tom Egil Ravndal er full av kryptiske e-poster.

Avsenderne er skipsagenter, og de hjelper redere som må legge skip i opplag.

I e-postene har fartøyene fantasifulle navn. En agent sier han ofte kaller dem «Ventejord».

Når verdien på fartøyene er i milliardklassen, er informasjonen børssensitiv. Altså kan opplysningene påvirke aksjekursen til rederiet.

Nå ønsker formidleren at Ravndal skal komme med en pris. Men i havna i Farsund er det ikke mange ledige plasser igjen.

Akkurat nå har han skrevet avtale med 23 skip og har kun to ledige plasser igjen. Hvor mange plasser de har, kommer an på hvor store skipene er.

Aksepterer de tilbudet fra havnesjefen, så signeres avtalen fredag ettermiddag.

For da har børsen i London stengt for helgen.

Skip i høysesong

Vi flytter oss ned i havna i den idylliske sørlandsbyen. På rad og rekke ligger seismikkfartøyene ankret opp. Flere skip er på vei inn.

– Det skulle vært høysesong for disse båtene. Nå ligger de her i opplag. Det sender noen voldsomme signaler til oss i bransjen at utover høsten kan dette bli tøft.

Seismikkfartøyene er de første som blir lagt i opplag. Og de første som seiler ut igjen. Sånn sett er de et barometer for når markedet begynner å røre på seg igjen.

– Om vi kunne tatt imot flere? Ja! Slik situasjonen er nå kunne vi nok leid ut plasser til 100 skip.

– Hva sier det deg?

– At det står virkelig ille til med verdensøkonomien, svarer Ravndal.

Grunnen til at skipene ligger i opplag, er fordi de er uten oppdrag. Rederiene gjør dette i påvente av bedre tider. Det er ikke uvanlig at skip ligger i opplag i flere år.

Bekmørkt

Næringen var på vei opp igjen etter oljekrisen i 2014. Så kom koronapandemien og samtidig stupte oljeprisen. En krise bransjen betegner som mye større og mer krevende enn den omtalte oljekrisen og finanskrisen i 2009 til sammen.

Nå går alle alarmklokkene på dekk.

Fartøyene ligger i opplag langs kysten. Hjemme sitter permitterte sjøfolk på vent. Samtidig renner pengene ut av rederiene.

– Vi hadde ikke mer enn kommet oss opp i knestående, så blir beina slått under oss igjen.

Anne Jorunn Møkster er adm.dir. i det familieeide rederiet Simon Møkster Shipping, som hennes far grunnlag. I 2004 tok hun over. Da var hun 37 år.

Ti år senere kom oljekrisen i 2014. Årene som fulgte ble blodrøde. E24 skrev for ett år siden at selskapet hadde et samlet underskudd på én milliard kroner i denne perioden.

2020 skulle bli vendepunktet. Minus skulle bli til pluss.

– Over natten ble alt snudd opp ned. Det er ekstremt brutalt. Vi vet ikke omfanget eller perspektivet, men forbereder oss på det verste.

Inntektene falt dramatisk

Til nå er 50 ansatte permittert. Tre av rederiets 17 skip ligger i opplag. Et av dem er «Stril Mermaid». Et supplyfartøy som akkurat var gjennom «tiårsklassing», en slags avansert EU-kontroll for skip.

– Det var helt fjernt for oss at denne skulle legges i opplag nå. Fartøy skal være ute og jobbe. De skal ikke ligge til kai som dette.

I april måtte rederiet revurdere alle budsjetter. De nye budsjettene viser minus. Igjen. Usikkerheten i bransjen er til å ta og føle på.

– Over 30 supplyfartøy er lagt i opplag bare siden mars. Rederiene ser at det ikke er vits å være ute i markedet. Prosjekter, leteboring og feltutvikling blir utsatt. Nå tar vi konsekvensen av det, forteller hun.

Kombinasjonen av et utfordrende økonomisk verdensbilde og svært lav oljepris, har betydd en vesentlig reduksjon i aktiviteten i oljesektoren.

I år skulle etter planen rundt 70 skip ligget i opplag på nyttårsaften. Nå er anslaget oppjustert til 229 skip.

Det er 46 flere enn februar i 2017. Da etterdønningene fra oljekrisen traff næringen som verst.

– Selv om samfunnet gradvis åpnes opp, ser vi at aktiviteten i næringen har falt vesentlig i de fleste segmenter. Vi frykter at utviklingen fortsetter i negativ retning, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Norge er populært

Situasjonen er lik i flere norske havner og fjorder. I den trange fjordarmen Vetlefjorden i Sognefjorden ligger fleire norskeide bilfartøy.

Kommer du kjørende over Karmsund bru, mellom Karmøy og Fastlands-Karmøy, kan du umulig unngå å legge merke til Solstad sine skip i opplag.

Sammen med Farsund er Karmsund Havn blant landets største opplagshavner. I havna har de aldri opplevd lignende pågang som nå. Nesten daglig får de henvendelser fra redere som ønsker tilbud på opplagsplass. Fra de fleste type skip.

Her ligger 15 skip til kai. De har kun kapasitet til et par til.

Det er flere årsaker til at norske havner er populære. De fleste tilbyr landstrøm, klimaet er godt, vi har politisk stabilitet og havnene tilbyr god service.

Tilbake igjen på Sørlandet, nærmere bestemt i Lyngdal, har kommunen tatt imot ti bilfartøy. De kom i april. Fire nye er på vei inn. Da er det fullt i opplagshavna.

Noen av båtene som ligger til kai er 140 meter lange, 20 meter breie og veier mer enn 20.000 tonn.

– Dette gir oss inntekter i kommunekassen på en halv million i måneden. I tillegg til ringvirkningene til annen næring i distriktet, forteller ordfører Jan Kristensen (H).

Ødelegger utsikten

Men ikke alle er like fornøyde med skipene som ligger i Rosfjorden i Lyngdal. Spesielt ikke turistnæringen.

– Jeg forstår de som er kritiske. Vi er vant til at denne konflikten er der. Dette er et midlertidig tiltak som forsvinner, og da er fjorden tilbake til slik den var, sier ordføreren.

Innerst i fjorden ligger to campingplasser, hotell og Sørlandsbadet. Badeanlegget har stått tomt siden Norge stengte ned.

– Vi har brukt utsikten til å promotere stedet vårt. Du kan se horisonten ut i Nordsjøen her. Nå er det bare trist, sier Per Atle Homme ved Sørlandsbadet.

Kaptein på Nav

Hver båt i opplag representerer mange arbeidsplasser.

For eksempel jobber det vanligvis 50 til 70 mann per skift på båten «Geosund», som Austevoll-rederiet Dof nå har i opplag.

En av dem er kaptein Arthur Holm fra Kristiansund.

– Rett før påske fikk jeg beskjed om at båten var på vei inn til Norge, og at den skulle i opplag.

Det betydde at kapteinen med 20 års erfaring fra sjøen var permittert for første gang i livet sitt.

– Det gikk ikke helt opp for meg med en gang, sier han.

23. april måtte han oppsøke Nav. Heldigvis hadde han spart opp penger, men han tenker mye på sine yngre kollegaer.

– Jeg kjenner folk med stort huslån og familie. De lever nærmest fra hånd til munn. For dem må dette være helt forferdelig.

At permitteringene kom, var likevel ingen overraskelse på den rutinerte kapteinen.

Like før den doble krisen rammet den maritime næringen la konsulentbyrået Menon Economics frem en rapport. Nå har de gjort en justering av den:

De lyse framtidsutsiktene ble malt sort med bred pensel.

I verste fall regner de med at 15.000 færre vil arbeide i bransjen i 2022, sammenlignet med 2019. Fra 86.000 til 71.000. Verdiskapningen tror de vil falle med 34 milliarder kroner.

Kaptein Holm har allerede levert en muntlig oppsigelse. For han var heldig.

Etter 14 dager og fem jobbintervju fikk han ny jobb. På land. I samme bransje, men med helt nye arbeidsoppgaver.

Nå jobber han med maritim trafikkovervåking.

– For dem som er unge og nyutdannede er det verre. Noen må tilbake på skolebenken, mens andre er kanskje heldige og får seg en ferjejobb, sier han.

Tror 2021 blir verre

Fremtidsutsiktene for den maritime næringen er like mørk som dressen til Tore Guldbrandsøy. Fra kontorvinduet sitt i lokalet til Rystad Energy i Vågen i Stavanger, kan oljeanalytikeren se skipene som ligger i opplag.

Situasjonen er ventet å forverre seg. Ifølge prognosene kan den totale omsetningsnedgangen i 2020 bety redusert omsetning på 75 milliarder kroner for rederiene. En nedgang fra 244 til 169 milliarder.

– Oljeselskapene har kuttet 25 prosent i pengebruken over hele linja. Det ser vi effektene av nå. Det som blir interessant er 2021, der du kanskje vil se en enda større nedgang i aktiviteten. Men det avhenger av hvordan oljeprisen ser ut ved slutten av året og inn i starten av neste.

Den store opphopningen av skip i opplag har to årsaker, ifølge han. Koronapandemien og oljeprisfallet har ført til redusert kapasitet. I tillegg er det for mange skip i markedet.

– Overkapasiteten er den fundamentale utfordringen til bransjen. Selskapene må konkurrere hardt mot hverandre. Det betyr at de må tilby lave priser, som gir dårligere inntjening.

Frykter konkurser

Færre båter vil i så fall bety mindre behov for arbeidsplasser. I undersøkelser blant norske redere sier 75 prosent av offshorerederiene at det kan bli nødvendig med permitteringer. Det er første steg.

Men på norsk sokkel er det mange installasjoner. De trenger vann, sement og skal de bore må de ha stål, for å nevne noe. Guldbrandsøy frykter derimot at overkapasiteten av skip skal gjøre fremtiden vanskelig.

– Det blir veldig krevende. Bransjen har vært gjennom en tøff periode. De har akkurat kommet seg opp på beina igjen. Nå får de en ny nedgang, etter mange år uten å tjene penger. Vi må være forberedt på at det kan komme konkurser nå.

Skal drive inn i evigheten

Bare et steinkast unna kontorvinduet til Guldbrandsøy, i havnebassenget utenfor Stavanger sentrum ligger Steinsøy.

Her har Anne Jorunn Møkster sitt ferieparadis. Og her ligger to av familierederiet sine skip i opplag.

Selv om mange tror at denne krisen blir verre enn noensinne, gjelder det for henne å lete etter positive signaler.

De skal bite seg fast.

– Vi har en målsetting om å drive rederiet i et uendelig perspektiv.

Derfor snur og vender de på alle kostnader. For å se hvordan de kan drive mest mulig lønnsomt, mens de venter på at aktiviteten i markedet tar seg opp igjen.

– Ingen vil at flere skal stå i kø hos Nav. Da er det mye bedre å få aktivitet og folk i arbeid. Derfor er vi avhengig av at politikerne lytter til oss.

For skal hun lykkes med planen sin om å levere fra seg rederiet i bedre stand enn da hun tok over for 16 år siden, må hun komme seg gjennom dette også.

– Målsettingen er lik. Ingenting er endret. Vi må bare jobbe på. Hver eneste dag, avslutter hun.

NRK har prøvd å få et intervju med næringsminister Iselin Nybø (V) til denne saken, men hun har ikke vært tilgjengelig.