Nokas-ranerne skylder 45 millioner: – Jeg er fremdeles i fengsel

– 45 millioner og 635 ... 635 tusen står det her. Det er veldig hypotetisk at vi skal betale tilbake disse pengene. Vi har jo ikke mulighet til det. Vi har jo ikke noe betale med. De kommer aldri til å bli betalt, sier Kjell Alrich Schuman.

Han kikker ut vinduet av en hurtigmatrestaurant i Stavanger. Noen få meter unna ligger det gamle Nokas-bygget hvor Norgeshistoriens største ran ble begått for 13 år siden. Foran seg har Schumann en faktura på drøyt 45,6 millioner kroner. Da han fikk fakturaen, hadde han 14 dager på seg til å betale den. Men Schumann har altså ikke betalt.

Derfor fikk han den 18. januar fikk et brev om at det er tatt utleggsforretning på 45 millioner kroner.

Det betyr at Schuman kan bli fratatt omtrent alt det han har av verdier.

• I 2014 var det ti år siden ranet. Dette gjorde Nokas-ranerne da.

Ikke gjort opp

Det er en grunn til at Schumann, og de fleste andre involverte i Nokas-saken, har fått slike fakturaer.

De involverte fikk høyesterettsdommene sine i 2007. Da ble de dømt til å betale tilbake 51,4 millioner kroner av ransutbyttet. Ranerne hadde fått med seg drøyt 57 millioner kroner, og politiet hadde kun funnet 5,6 millioner.

Derfor skulle ranerne betale tilbake resten til If Skadeforsikring, Nokas sitt forsikringsselskap. Nå har det gått ti år. Og regningen er ikke blitt gjort opp.

En oversikt NRK har fått viser at:

• Schumann og Erling Havnå har fått beslaglagt drøyt 160.000 kroner som de hadde på konto som påtalemyndigheten mente stammet fra Nokas-utbyttet
• If Skadeforsikring har inndrevet arven til en av de involverte på 500.000 kroner
• I tillegg ble det inngått et forlik mellom Nokas og selskapet vekteren som var involvert i ranet, var ansatt i. Vekterselskapet betalte 15 millioner kroner
• Men så har rentene gått på kravet, noe som har ført summen opp tilbake til 45,6 millioner kroner

– Ingen av de Nokas-dømte har frivillig bidratt til nedbetaling, sier informasjonssjef i If Skadeforsikring, Jon Berge.

Han forteller at utover det som er nevnt over, har én betalt noen «tusenlapper» og én fått en avtale om trekk på et par hundre kroner i måneden.

Og i år blir kravet foreldet.

Må til retten

– Vi har prøvd å få til frivillige avtaler, men det har vi ikke lykkes med. Vi har tvangstrekk mot en av ranerne, det er det som i hovedsak kommer inn nå. Det kommer inn noen småbeløp hver måned, sier Berge.

Kravet mot ranerne hadde en foreldelsesfrist til 2017. Derfor vil If gå til retten for å fornye kravet.

– Det kan de i prinsippet gjøre om og om igjen så mange ganger de vil, sier professor på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen.

– Så det betyr at de dømte etter Nokas-saken aldri vil bli gjeldfrie?

– Nei de vil ikke det, sier professoren.

Berge sier If Skadeforsikring, som har satt ut selve innkrevingen til Lindorff, følger nøye med på hvilke inntekter de Nokas-dømte har for at de skal kunne gjøre opp for seg.

– Når kravet blir foreldet, vil vi fornye det. Jeg mener det er vårt oppdrag å kreve inn disse pengene, sier han.

• Les også:
  • Betew erkjenner å ha møtt kriminelle
  • Fjernet restriksjoner på Schumanns prøveløslatelse

Stor inntekt – null tilbakebetaling

Enkle undersøkelser i offentlige registre viser at flere av de dømte har hatt både relativt høy inntekt og formuer på flere hundre tusen kroner.

– Dette er fortvilende. De er dømt til å betale og de prøver å gjemme unna inntekter, sier Berge.

Informasjonssjefen i If Skadeforsikring mener at det kan gjøres mer for å få inn pengene og vil ha et møte med Lindorff – som er firmaet som krever inn pengene – for å legge en plan for å intensivere innkrevingen i tiden fremover.

– Dette er et vanskelig arbeid når folk motsetter seg det, sier han.

Havnå bryr seg ikke om kravet

Berge legger imidlertid til at de ikke kommer til å forfølge hele kravet i tiden fremover.

– Vi vil kun be om fornyelse av hovedkravet, som nå er på 36 millioner kroner. Ikke rentene, sier han.

For Erling Havnå, som ble kjent som «sleggemannen» under ranet, har det uansett lite å si.

– Jeg forholder meg ikke til det og bryr meg ikke om det. Jeg lever på minimumseksistens og trives med det livet, skriver han til NRK i en sms.

Mens noen av de Nokas-dømte tilsynelatende har klart seg bra og hatt stor inntekt, har andre ikke. Havnå har registrert et vaktmesterfirma på Sørlandet og tjente drøyt 230.000 kroner i 2015. Han mener han aldri vil bli en del av det gode selskap igjen.

– Jeg er gammel og nærmer meg, hvis man ser statistisk og stort på det, enden av dette livet. Jeg ser frem til å legge meg ned og bli ferdig med det hele. Jeg lever som sagt på minimumseksistens. Jeg er så gammel at jeg trenger verken utenlandsreiser eller klær. Jeg har ingen kjøretøy eller noe som helst, og eier faktisk bare de klærne jeg har i et skap – og de er gamle. Jeg må leie møblert da jeg ikke har midler til å kjøpe for eksempel seng og sengetøy. Mine barn arver kroner null av meg. Jeg er tvunget ut i samfunnet for livstid, og har verken ressurser eller interesse til å prøve å komme inn i det «selskapet» jeg en gang tilhørte, nemlig «det gode samfunn».

Vil bli gjeldfri

For Schumann er det annerledes. Derfor ønsker å han å få til en såkalt gjeldsordning.

Professor Marthinussen ved UiB forklarer.

– Dette er en ordning for dem som har så mye gjeld at de føler at det er håpløst å bidra i samfunnet. Da får de tre til fem år på seg til å betale og etter det slettes gjenværende gjeld. Det er imidlertid ikke alle som får det – de som er dømt for alvorlige straffbare forhold får typisk ikke gjeldsordning, sier han.

– En slik gjeldsordning må ikke virke støtende på folk ellers i samfunnet, og det kan det hvis de som er dømt for Nokas-ranet får gjeldsordning, sier han videre.

Schumann mener den stadige påminningen om saken bidrar til at han ikke får gjeldsordning.

– Det kravet forfølger meg hvis jeg skal søke lån eller noe som helst. Jeg vil aldri få noe lån. Jeg søkte om å få gjeldssanering, men det ble det ikke noe av med begrunnelsen om at jeg hadde så mye straffegjeld, sier Schumann.

– De vil ikke at det skal være omtale rundt saken sånn at folk får vite at noen «slipper unna», men det vil alltid være blest rundt saken. I fjor dro jo statsministeren den frem igjen.

• Les også:
  • Krever likhet for loven
  • I dag kan vi få vite sannheten

Fortsatt i fengsel

Schumann ble prøveløslatt i 2014 etter å ha sonet i ti år. Nå lever han med en del begrensninger – blant annet med reising, og så har han innetid klokken 23. Schumann forteller at han jobber som tømrerlærling og snart skal ta fagbrev. I tillegg driver han med travhester.

Schumann mener det er håpløst for ham å ha denne gjelden hengende over seg fordi han vet ikke hvor ransutbyttet er.

– Men noen må vel vite det? Burde de ikke sagt det nå, sånn at dere slapp å ha denne gjelden hengende over dere?

– Jeg tror ikke det er slik det funker. De pengene kommer aldri til å bli funnet. Med denne gjelda vil vi aldri kunne komme på bena. Det er som jeg fortsatt er i fengsel. Fengselet har bare skiftet navn, sier Kjell Alrich Schumann.