Lik det eller ei, men slik er verden gradvis blitt.
Norge et U-land
Innføring av bompenger på Nord-Jæren er en politisk avgjørelse, prosjektert og gjennomført av Statens vegvesen. Noen av dem som arbeider i etaten har i likhet med mange andre av oss helt sikkert kjørt på tyske, italienske og franske veier. Bilister fra disse landene oppdager raskt at Norge er et U-land når det gjelder fremkommelighet langs veien. Hovedferdselsåren mellom Stavanger og Oslo er dessverre ikke i bedre forfatning enn en hvilken som helst middels italiensk landevei.
Må stille krav til det vi betaler for
Vi vil gjerne at veiene skal være rettere, bredere og avstanden kortere. Men dersom vi skal akseptere at finansiering av et bedre veinett er noe vi bilister selv må ta ansvar for, må også det offentlige forstå at vi som forbrukere har rett til å stille krav i forhold til det vi betaler for.
Spørsmålene forbrukerne stiller i denne saken er naturlige og enkle:
Hvorfor skal det ikke la seg gjøre å bruke automater som kan veksle?
Hvorfor må man noen steder fysisk ut av bilen for å betale?
Hvorfor har man bygget bomstasjoner som fremstår som trafikkfeller og hvorfor er en stasjon kun forbeholdt dem med brikke?
Hvorfor er det ikke mulig å betale med kredittkort ?
Og;
Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å vanskeliggjøre et system som alle andre steder fortoner seg ganske så ukomplisert?
Veimyndighetene har et kommunikasjonsproblem
Dersom Statens Vegvesen kunne gitt gode og akseptable svar på spørsmålene, ville innføringen av bomringen være politisk relativt uinteressant. Veimyndighetene har imidlertid mildt sagt et kommunikasjonsproblem, og for besluttende politikerne i fylket er det ille nok i seg selv.
Dersom konsekvensen av bomringen blir at velgeren eller forbrukeren i mindre grad vil akseptere at stadig flere offentlige tjenester belastes forbrukeren, vil det være langt mer alvorlig for lokale politikere.