Av Ståle Frafjord , distriktsredaktør NRK Rogaland
Sønderland viser til at politiet, helt siden man fikk kunnskap om TV-produksjonen, frarådet å sende programmet – fortsatt av hensyn til informantens sikkerhet.
Det er mulig at politiets bekymring er reell, men da må kritikken først og fremst rettes mot politiet selv.
Farlig
Under Nokas-etterforskningen har politiet kontinuerlig, både i ord og handling , fortalt offentligheten hvor farlig dette miljøet er. De siktede er i all offentlighet utstyrt med hjelmer, skuddsikre vester og er beskyttet av et stort antall bevæpnet politi under fangetransporter og fengslingsmøter. I følge politiet er dette gjort først og fremst for å beskytte de siktede og tiltalte i saken.
I rettsbegjæringer er faren for menneskers liv og helse brukt som begrunnelse for å hindre offentligheten og forsvarerne innsyn – senest i saken om avlyttingsmaterialet som forsvarerne har krevd innsyn i. Og i fengselsvesenet er det gjort store ombygginger også for å verne de involverte.
Underlig
Med andre ord: Det er politiet som hele tiden har fremholdt hvor livsfarlig dette miljøet er. Det er politiet som har tatt i bruk det som finnes av virkemidler for å verne fysisk de tiltale og siktede i saken. Det er politiet som har foretatt trusselvurderingene og det er politiet som har effektuert dem. Da er det mer enn underlig at politiet på samme tid godtar å plante en utrent, uinformert og ubeskyttet finansmann inn i det samme miljøet for å drive spaning for politiet. Dersom man legger politiets eget trusselbilde til grunn – må dette innebære at politiet med vitende og vilje har utsatt denne mannen for en enorm risiko.
Hvor langt?
Ingen bestrider politiets adgang til å bruke informanter og bedrive avlytting i en alvorlig straffesak. Man kan og bør også diskutere formen og virkemidlene man tar i bruk i TV-mediene i forbindelse med slike dokumentarer. Men det Brennpunkt-dokumentaren setter søkelys på er først og fremst hvordan og hvor langt politiet har vært villig til å gå for å skaffe seg opplysninger i Nokas-etterforskningen. Når man i går fikk muligheten til å oppleve informanten Christer Tromsdal på nært hold, forstår man at det har vært og er svært langt. Det er først og fremst politiets eget problem.