Mener politiet slipper for lett unna – vil ha et eget polititilsyn

– Når det skjer feil og hendelser i oljeindustrien er vi forpliktet til å finne ut hva som er bakenforliggende årsaker og hva som kan gjøres for å forbedre oss, sier Linn Katrine Høie.

Som toppsjef i oljeselskapet Petrolia Noco må hun og resten av bransjen forholde seg til Petroleumstilsynet (Ptil).

Omtrent hver minste tabbe og feil som skjer i oljeindustrien blir rapportert til det uavhengige tilsynsorganet. De mest alvorlige tilfellene blir gransket og selskaper blir pålagt å endre rutiner.

Dette er også grunnen til at Høie er veldig frustrert for tiden. Som så mange andre nordmenn følger hun etterforskningen etter drapene på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen.

– Det er ikke en beklagelse fetteren skal ha. Ingen lærer av det. Det trengs en skikkelig gjennomgang. Ikke bare skal vi forhindre at noen blir drept på denne måten igjen. Dette er som en storulykke i oljeindustrien. Som samfunn må vi lære av dette, sier hun.

– Politiet må få samme modell som blant annet sykehus har med Helsetilsynet og oljeindustrien med Petroleumstilsynet.

Flere feil og tabber

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr mener det ble gjort flere store feil i etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. Det at fetteren hennes ble siktet og etter hvert dømt for drapet, er kanskje den verste.

Det ble også gjort store tabber i Tina Jørgensen-saken, ifølge forfatter og NRK-journalist Erlend Frafjord. Politiet har for eksempel kastet mesteparten av bevisene.

– Hvis vi får på plass et tilsyn så vil vi redusere denne typen feil i politiet, sier Høie.

Oljesjefen får støtte fra fastlege Peter Christersson i Stavanger.

Leger og helsearbeidere må nemlig også forholde seg til en uavhengig tilsynsmyndighet – Helsetilsynet.

– Poenget er å sikre at folk er trygge når de behandles i helsevesenet og lære av feil. Mitt inntrykk er at det samme ikke gjelder politiet, sier han.

– Feil timing

Politimester i Rogaland, Hans Vik, er opptatt av disse spørsmålene, men av hensyn til de pårørende og etterforskningen ønsker han ikke å trekke inn de to drapssakene.

– Timingen blir feil for meg som politimester, sier han.

Men på generelt grunnlag mener Vik det finnes gode argumenter for et eget tilsynsorgan, gjerne etter modell av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

– Det ville etter mitt personlige syn bidratt noe mer til læring enn etterforskning fra Spesialenhetens side, sier han.

Mener politiet blir passet på

Men Vik får lite støtte fra dem på toppen. NRK har vært i kontakt med Politidirektoratet (POD), Riksadvokaten og eksperter. Ingen av dem ønsker noe polititilsyn. Alle peker på at politiet allerede i dag er underlagt mye kontroll.

Spesialenheten for politisaker etterforsker og avgjør saker der det er mistanke om at ansatte i politi og påtalemyndighet har gjort noe straffbart. For mindre alvorlige saker kan folk sende klager til sin politimester.

– Gjennom vår etterforsking avdekker vi ofte forhold som bør ses på i et læringsperspektiv, selv om det ikke konstateres straffbart forhold, sier Terje Nybøe, som er sjef for Spesialenheten.

Han minner om at politiet også blir kontrollert av andre organer, som for eksempel Gjenopptakelses­kommisjonen, EOS-utvalget og Sivilombudsmannen.

– Et polititilsyn vil etter mitt syn ikke være hensiktsmessig, sier Nybøe.

Da politiet i 2013 bestemte seg for å gå gjennom Tina-saken støtte de på et problem: Det tekniske bevismaterialet var spredt for alle vinder. På ett lager fant de likposen som hun ble fraktet til obduksjonen i, på et annet Tinas skjørt og sekken hun lå på da hun ble funnet.

Men det aller meste av bevisene hadde blitt kjørt på søppelfyllingen, ifølge boka «Da Tina ble drept».

– Jeg tror ikke et slikt tilsyn kunne bidratt til å belyse eventuelle feil i de nevnte sakene, sier Terje Nybøe.

Liv Finstad, som er en av landets fremste eksperter på området, er enig.

Utvalg diskuterte tilsyn

I 2009 ledet hun et utvalg som på oppdrag av regjeringen skulle undersøke om politiet ble godt nok kontrollert. Utvalget diskuterte dette med polititilsyn, men konkluderte at det ikke var veien å gå.

– Mange av oppgavene til et slikt polititilsyn vil for eksempel være overlappende med POD sine oppgaver i dag. Forskning viser også at den beste kontrollen er det politiet selv som gjør – når den gjøres. Derfor er det viktig at politiet styrker den kunnskapsbaserte erfaringslæringen og arbeider systematisk med å lære av feil, sier Finstad, som er professor emerita ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Professoren synes likevel det er positivt at folk engasjerer seg i hvordan politiet arbeider. Selv har hun lenge vært opptatt av at kritikk og klager på politiet må være mer synlig for offentligheten. Også det politiet gjør for å lære av feil.

– Se til England

Finstad ber oss se til England. Der har det som tilsvarer Spesialenheten en egen avdeling som jevnlig gir ut rapporter kalt «Learning the lesson». Her tar de for seg saker der politiet har gjort feil, og spør hva politiet kan lære av dette. Avdelingen kommer så med anbefalinger. Også politimester Hans Vik trekker fram England som et forbilde her.

– Jeg skulle gjerne sett at den kommende justisministeren ser behovet for en slik ordning. Det er antakelig naturlig å legge den til Spesialenheten i samarbeid med POD. Dette krever økte ressurser, og tverrfaglig og tverrvitenskapelig kompetanse. En slik ordning vil hindre fragmentering av hendelser som det er mye av lære av, og gjøre det enklere for folk flest å følge med, sier Finstad.

• LES OGSÅ: Politiet reddes av teknologien