Mener naturen ikke tåler mer kraftutbygging

– Vann er kilden til alt liv. Det gjelder selvfølgelig også i naturen, og ikke minst i elvene, sier assisterende fylkesmiljøvernsjef i Rogaland, Per Kristian Austbø.

Men stadig mindre vann flyter fritt i vassdraga – i Rogaland som ellers i landet.

Ifølge Fylkesmannen anslås det at 70 prosent av vassdraga i Norge er berørt av kraftutbygging.

I Rogaland er utbygginga i ferd med å nærme seg en kritisk grense, mener Austbø. Og også de små kraftutbyggingene bekymrer, sjøl om de hver for seg ikke innebærer de store inngrepa:

– Vassdragsnaturen forsvinner bit for bit, så samla sett er det et veldig stort tap, sier han.

– Positivt bidrag

I Suldal er det i dag nesten 40 mini- eller småkraftverk. Kommunen har store inntekter fra vannkraften, mest fra de store kraftverka, men ordfører Gerd Helen Bø fra Senterpartiet, mener de små også gir et positivt bidrag.

– De har jo vært en tilleggsinntekt for en del bønder, og er positive på den måten.

Også Austbø erkjenner at kraftutbygging kan være samfunnsmessig viktig, både lokalt og for å skaffe grønn energi, men:

– Ei elv som blir utbygd, får såkalt minstevannføring, men det er så lite at det ofte er tilnærma tørrlegging. I alle fall taper du opplevelseskvalitetene, og vi mister arter som har behov for godt med vann, sier han.

Varsler strengere linje

Fremdeles ligger det en rekke søknader til behandling hos myndighetene. Norges vassdrags og energidirektorat, NVE, gir konsesjon til småkraftverk, mens fylkeskommunene avgjør søknader om minikraftverk.

Fylkesmannen er høringsinstans, og Austbø varsler en strengere holdning fra deres side:

– Vi har vært strenge i lengre tid, men nå mener vi at hvis de skal ta de siste restene, forsvinner helheten i vår vassdragsnatur.

Men ordfører Gerd Helen Bø i Suldal mener det fortsatt må være plass til mini- og småkraftverk.

– Jeg mener de må kunne vurderes ett for ett også i framtida, sier hun.

Fylkesmannen klaga nylig en søknad om minikraftverk i Suldal til Olje- og energidepartementet, og det vil skje oftere, sier Per Kristian Austbø:

– Tidligere gjorde vi det i mye mindre grad enn vi nå ser at vi må gjøre. Da var prosjektene samfunnsøkonomisk bedre, men nå er marginalprosjektene som blir tatt fordi så mye allerede er utbygd. Derfor er vi redde for at de siste, gode restene av vassdragsnaturen går tapt, og vil ha en overordna behandling av det i departementet.

• LES OGSÅ: Usemje knytt til ringverknadane av småkraftverk
• LES OGSÅ: Låg straumpris gjev småkraft-krise