Hopp til innhold

Mener trendy kremer er bortkastet: – Beskytter mot noe som ikke finnes

Sosiale medier flommer over av reklame for kremer som lover beskyttelse mot blått lys og rynkefri hud. Ifølge eksperter er det penger ut av vinduet å kjøpe produktene.

Elena Eikeland

Elena Eikeland sier hun ofte blir påvirket til å bruke flere tusen kroner på hudpleie hun ser i sosiale medier.

Foto: Ingvild Taranger / NRK

– Minst halvparten av produktene i skapet er kjøpt gjennom sosiale medier. Jeg tror jeg har brukt i hvert fall 10.000 kroner i år.

Elena Eikeland (20) titter inn i baderomsskapet som er fylt av forskjellig hudpleie. Hun tar frem en liten hvit kremtube.

– Jeg kjøpte faktisk denne før jeg visste 100 prosent hva den var til, sier hun.

Eikeland sier at hun kjøpte den fordi mange på sosiale medier hadde snakket positivt om kremen.

Hun har i flere år hatt problemer med huden. Flere produkter har blitt testet. Noen har fungert, mens andre har vært bortkastede penger.

Mener trendy krem er unødvendig

«Blålyskrem» er en av trendene på sosiale medier nå.

Flere produsenter påstår at det blå lyset man får gjennom data- og mobilskjermer blant annet kan føre til skader i huden og tidlig aldring.

Det er bortkastet å beskytte deg mot en mengde blått lys som ikke finnes, sier Terje Christensen.

Professor Terje Christensen

Professor Terje Christensen har sammen med kolleger fra Nordisk institutt for odontologiske materialer og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet undersøkt hvilke mengder med blått lys som teoretisk kan føre til sporbare forandringer i huden.

Foto: Privat

Han er professor ved institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Fra vanlige lyskilder og mobilskjermer er det altfor lite blålys til at det teoretisk sett kan påvirke huden i det hele tatt, sier han.

Christensen oppfordrer folk til å oppsøke informasjon om man er nysgjerrig på hvordan stråling påvirker huden.

– Folk kan bruke de fagmyndighetene som fins. Kanskje ikke produsenten av produktet, men heller kontakte folk som arbeider med disse spørsmålene.

Dette kan for eksempel være universitetsmiljøer som har en plikt å formidle kunnskap, mener han.

Oppfordrer til å tenke enkelt

Seksjonsoverlege Inger Marie Skoie ved hudavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) mener det ikke er «one size fits all» når det gjelder hudpleie.

Et produkt som har god effekt hos en influenser eller en venn er ikke nødvendigvis nyttig for din hud.

Inger Marie Skoie, seksjonsoverlege hudavdelingen SUS

Seksjonsoverlege Inger Marie Skoie ved hudavdelingen på SUS.

Foto: Ingvild Taranger / NRK

Hun er ikke i tvil om hva som er avgjørende for sunn hud.

Kjenn din hudtype, og tenk enkelt. Hvis du skal korrigere og forebygge, kjøp ett produkt istedenfor flere.

Seksjonssjef i forbrukertilsynet Marit Evensen forklarer at påstander i markedsføring om faktiske forhold må kunne dokumenteres.

Eksempelvis kan man ikke i markedsføringen av en ansiktskrem skrive at kremen «fjerner rynker» uten også å kunne dokumentere dette, sier Evensen.

Får lite klager

Hun oppfordrer til å være kritisk til konkrete påstander i markedsføringen av slike produkter. Hun foreslår å undersøke om selskapene kan dokumentere påstandene.

Er man likevel uheldig og kjøper produkter som ikke leverer i tråd med markedsføringen, kan man klage inn markedsføringen til Forbrukertilsynet.

Marit Evensen

Marit Evensen i Forbrukertilsynet.

Foto: Forbrukertilsynet

De kan vurdere om den er villedende, og dermed forbudt. I ytterste konsekvens kan de fatte vedtak om økonomiske sanksjoner mot annonsøren.

Evensen sier at de mottar få klager på kosmetikkprodukter.

Bakgrunnen for dette er kanskje at markedsføringen ikke inneholder konkrete lovnader om effekt, slik at forbruker skjønner at det er usikkerhet rundt om produktet fungerer, sier hun.