Justisministeren vil se på lovverket som låser fetteren til erstatningsdommen

Justisministeren vil nå se på lovverket som gjør at fetteren til Birgitte Tengs fremdeles har erstatningsdommen på seg.

– Jeg mener det er riktig nå å vurdere lovendringer for å forhindre at vi får saker i fremtiden hvor en person som er frikjent for en straffesak, der en annen blir dømt, kan få opphevet en tidligere dom, sier justisminister Emilie Enger Mehl til NRK.

Hun understreker at vi ennå ikke vet om det vil skje i Tengs-saken.

Det var TV 2 som først omtalte saken.

Mehl sier hun forstår at det har vært en stor belastning for familien.

– Jeg er trøtt og lei av rosende omtale. Det må skje handling, sier Jakob, far til fetteren.

For selv om lovverket endres hjelper det ikke fetteren.

– For fremtiden vil det hjelpe, men får det tilbakevirkende kraft? Nei. Det er den tilbakemeldingen vi har fått. Og da sitter vi her sjakkmatt igjen, sier Jakob.

– Dette er ikke komplisert

Mehl vil ikke love fordi det er komplisert juridisk materiale, sier hun til TV 2.

Det er fetterens advokat Arvid Sjødin helt uenig i.

– Dette er ikke komplisert juridisk materiale. Det er så tindrende klart ut ifra alle konvensjoner Norge har tiltrådt. Tvisteloven sier at hvis det er strid med konvensjoner skal den gå foran, sier han.

Sjødin presiserer at han er takknemlig for at ministeren vil se på lovverket og eventuelt gjøre noe for andre som kan komme opp i samme situasjon, men han synes det kommer litt seint.

– Jeg skrev ti brev til den forrige justisministeren og fikk ikke engang svar. I mai skrev jeg brev til denne justisministeren og hun svarte heller ikke, sier han.

– En juridisk nøtt

Tidligere justisminister Jøran Kallmyr uttalte i 2019 at han vurderte måter å kunne hjelpe fetteren i Tengs-saken med å få opphevet den sivilrettslige dommen mot seg.

Han sier han husker saken godt.

– Jeg engasjerte meg i saken i 2019, etter at Cold Case-gruppen bekreftet at fetteren ikke var en del av den nye etterforskningen. Det var en trist sak som jeg prøvde å gjøre noe med.

Han sier at utfordringen var at tvisteloven hadde en absolutt frist for gjenopptakelse på 10 år.

– Da jeg var justisminister var vi allerede langt over 10 år, og loven var helt låst. Så lenge etter kunne den ikke oppheves. Ikke hjalp det å utvide foreldelsesperioden heller pga. forbudet i grunnloven mot lover med tilbakevirkende kraft.

Det meldte seg flere spørsmål:

Kunne en ha gått til et nytt søksmål mot staten fordi de påførte ham en feil dom? En ny dom som sier at den gamle dommen er feil? Men da blir ansvaret dyttet over på ham. Det er en vanskelig tanke, medgir han.

Justisminister Mehl sier i dag at hun vil se på lovverket som låser fetteren til dommen. Hva tenker du om det?

– Jeg ga det et ærlig og godt forsøk på å få gjort noe med det. Jeg håper hun får det til. Jeg tenker på alt det fetteren og familien har vært gjennom, og det skjærer meg i hjertet både som tidligere justisminister og advokat. Det er uendelig trist.

Høyre og Frp ønsker gjennomgang

Sveinung Stensland (H), andre nestleder i justiskomitéen, er glad justisministeren vil se på lovverket.

– Jeg var ute i mediene for flere måneder siden og sa jeg ville rydde opp i lovverket. Jeg synes det er bra justisministeren er enig, sier han.

Stensland som selv kommer fra Haugesund, har fulgt saken nøye i en årrekke og sett hvordan den har påvirket lokalsamfunnet.

– Du kan ikke være erstatningspliktig for noe du ikke har gjort. Det er flere juridiske eksperter som har sagt at dette er mulig å få til. At noe er vanskelig betyr ikke at du ikke skal gjøre det, sier han.

Også Frp ønsker en gjennomgang av lovverket.

– Vi støtter en gjennomgang av dagens lovverk for sivilrettslige krav i straffesaker. Uten å gå inn på den konkrete saken, mener jeg generelt at vi må ha en lovgivning som gir adgang til å omgjøre sivilrettslige dommer som er grunnet på en straffbar handling, dersom en annen person senere blir straffedømt for den samme handlingen, sier justispolitisk talsperson Per-Willy Amundsen.

I en kort kommentar skriver Guri Lenth, førstestatsadvokat fra Riksadvokaten, i en e-post til NRK følgende:

– Det er ikke vanskelig å se at det i noen tilfeller er problematisk at det er en tiårs frist for å gjenåpne en sivil dom om erstatningsplikt. Det er naturlig at departementet ser på spørsmålet om lovendring.