Birgitte-saken: Mener dom er i strid med menneskerettighetene

– Jeg er veldig skuffet. Dette er et skoleeksempel på feighet, påpeker Jakob, far til fetteren, overfor NRK.

En mann i 50-årene fra Karmøy sitter nå varetektsfengslet, siktet for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995.

Men det er en annen som er dømt for drapet. I november 1997 ble Tengs sin fetter dømt til 14 års fengsel for drapet på sin kusine.

Han ble senere frikjent i lagmannsretten, men dagen etter ble han av samme dommer som frikjente han, dømt til å betale erstatning til Tengs sine foreldre i en sivil rettssak.

Nå kan denne dommen, eller loven han er dømt etter, være i strid med Den europeisk menneskerettskonvensjonen (EMK).

Det mener i alle fall Arvid Sjødin.

Strider mot menneskerettigheter

I et brev sendt justisministeren, skriver Sjødin at den gamle tvistemålsloven fra 1915 og Tvisteloven fra 2005, strider mot menneskerettighetskonvensjonene.

– Det har de gjort siden 1990, skriver Sjødin i brevet.

For selv om både politiet og Kripos sin Cold Case-gruppe har uttalt at det ikke finnes noe mistankegrunnlag mot fetteren nå, er dommen enda ikke fjernet.

– Brevet er egentlig et rop om handling til våre politikere. Det har vist seg at domstolene ikke makter å håndtere dette, sier Jakob, far til fetteren.

Norge er tidligere dømt for brudd på menneskerettigheter i denne saken.

– I brevet tar jeg opp urimelige forhold for straffedømte i Norge. Ofte følger det med erstatning som man blir dømt til å betale om man blir dømt strafferettslig. De kan komme i etterkant, sier Sjødin.

Har vært utestengt fra arbeidslivet

Disse har egne tidsfaktorer for gjenåpning. Fra 1990 til 2008 var den på fem år. Det vil si at om man ble frifunnet etter fem år, måtte man fremdeles betale erstatning.

Dette mener altså Sjødin er i strid med menneskerettene.

– Det er i strid med EMK artikkel 13 og 8, sier Sjødin.

I brevet påpeker han at fetteren i Birgitte-saken, har vært utestengt fra arbeidslivet i Norge siden dommen i 1998.

– Han har ikke kunnet leve eller jobbe i Norge, skriver Sjødin.

Sjødin påpeker at Høyesterett flere ganger har sagt nei til gjenåpning i kjennelse på grunn av tvistemålsloven.

Han mener altså at norsk lovgivning ikke er oppdatert i forhold til EMK artikkel 8 og 13 når det gjelder å rette opp uriktige avgjørelser.

EMK artikkel 8 legger til grunn at ingen stat har rett til å ødelegge omdømmet til en borger, mens artikkel 13 gir enhver rett til å rette opp menneskerettsbrudd for domstolen.

– Men etter norsk rett er ikke dette mulig. Uskyldige personer må i enkelte tilfeller fremdeles betale erstatning til de som tidligere var ofre, men som nå er en del av en rettskraftig dom.

Sjødin: – Helt feil

Justisdepartementet svarer i et brev at de har sympati med fetteren når det gjelder de konsekvensene saken har hatt for han, men vil ikke gjøre noen endringer.

De påpeker at forholdet til menneskerettighetene i saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i 2020.

Der ble det slått fast at det ikke forelå en konvensjonskrenkelse som følge av at en dom for erstatningsansvar ikke gjenåpnes eller endres, selv om det foreligger en strafferettslig frikjennelse.

Dette er Sjødin uenig i, og har skrevet nytt brev til Justisdepartementet. I dommen fra 2020 står det at legges til grunn at eksistensen av en rettskraftig dom ikke innebærer en krenkelse av EMK artikkel 8.

Men det legges til grunn at lagmannsretten ikke kan gå nærmere inn på situasjonen er en annen om resultatet i dommen er klart feil.

Det mener Sjødin at resultatet er.

Justisdepartementet innrømmer at de ser at regelverket kan slå uheldig ut i enkelte tilfeller, hvor sivilrettslige krav er pådømt som del av en straffesak.

– Vi tar med oss dine innspill ved vurderingene av om det skal utredes lovendringer og særlige tilpasninger når det gjelder gjenåpning av sivile krav som er pådømt som del av en straffesak, skriver de i brevet.

Far til fetteren: Mer og mer oppgitt

– De skriver at de syns synd på fetteren, men at de ikke kan gjøre noe. Jeg blir mer og mer oppgitt over disse greiene her, sier Jakob, far til fetteren.

Han påpeker at de ikke skriver brev til justisministeren for å få sympati.

– Vi vil ha en konkret tilbakemelding. Men ingen våger å svare. Det er defensivt og skuffende, mener Jakob.

– Hadde du forventet å få en konkret tilbakemelding?

– Jeg hadde faktisk forventet et ordentlig svar. Det norske regelverket er feil i forhold til konvensjonene, sier han.

Sjødin går nå og venter på at erstatningssaken skal opp i Agder lagmannsrett. Det vil trolig ikke skje før en eventuell domfellelse av den nå siktede mannen i 50-årene.

– Men når du ser hva Justisdepartementet skriver kan det godt være at vi ender opp med at to personer er dømt for samme drap, sier Sjødin.

Det har ikke lykkes NRK å få svar fra Justisdepartementet tross gjentatte forsøk.