Håper hemmelig arkiv skal vise sannheten om Norges største industriulykke

40 år etter Kielland-ulykken blir 120.000 historiske dokumenter digitalt tilgjengelige. De kan sette lys på arbeidet som ble gjort på plattformen like før ulykken skjedde, mener etterlatte.

Odd Kristian Reme foran en bit av Alexander L. Kielland-plattformen, på Oljemuseet.

– Dokumentasjonen kan illustrere at det var mye arbeidsaktivitet på plattformen før den kantret. Dette er aktivitet som ikke er gransket, sier representant for de etterlatte og styreleder i Kiellandnettverket Odd Kristian Reme.

Foto: Erik Waage / NRK

– Arkivverket ønsker å bidra til åpenhet rundt ulykken ved å gjøre så mye som mulig av dette materialet tilgjengelig for alle, sier riksarkivar Inga Bolstad i en pressemelding.

Fredag var det 40 år siden plattformen kantret på Ekofiskfeltet. 123 mennesker omkom, 89 ble reddet. Ulykken utløste den største redningsaksjonen som har vært i Nordsjøen.

– Vi er ikke i mål. Det er store svakheter i den opprinnelige granskingen, sier representant for de etterlatte og styreleder i Kiellandnettverket Odd Kristian Reme. Broren Rolf skulle egentlig har fri i påsken, men så fikk han en ekstratur. Han landet på plattformen bare timer før ulykken, og kom aldri hjem.

Reme er glad for at flere dokumenter blir offentliggjort og tilgjengelige.

Arbeidet om bord ble aldri gransket

– De kan illustrere at det var mye aktivitet på plattformen som aldri ble gjenstand for gransking. Det er ingen som har gjort jobben med å finne ut om arbeidsoperasjonene bidro til at ulykken skjedde, sier Reme.

Han mener det må en egen teknisk gransking til, der man for eksempel må stille spørsmålene: «Var alt arbeid lovlig arbeid?» «Har arbeidsoperasjoner svekket det strukturelle arbeidet på riggen?»

Alexander Kielland-ulykken

En hektisk redningsaksjon ble satt i gang. Oljeplattformen Alexander Kielland kantret 27. mars 1980, og mange mennesker var savnet. Flere skip, båter og helikoptre var med i letingen.

Foto: Foto-NRK / NRK

Reme forteller at mannskapet jobbet på stag på riggen. Det skjedde normalt kun på verft på land. Men her skjedde det ute på havet.

Han har tidligere kjempet for en ny gransking som Riksrevisjonen er i gang med. Her skal de vurdere om myndighetene gjorde nok i tidligere granskinger, inkludert myndighetenes oppfølging av overlevende og etterlatte. Men dette holder ikke, mener Reme.

– Et eget kompetansemiljø må trekkes inn, og suppleres med folk fra andre land. Han peker på at den offentlige granskingsrapporten fra 1981 aldri omtalte arbeidet som ble utført på riggen.

– Heller ikke den franske granskingsrapporten gjorde det, sier Reme. Arbeidet om bord i Alexander Kielland foregikk mens riggen var under kontrakt med Phillips Petroleum. I ettertid har de ulike lands granskingskommisjoner kommet med anklager mot hverandre, sier Reme.

Alexander Kielland-plattformen som kantret 27.mars 1980

Plattformen ble snudd og til slutt senket på 712 meters dyp i Nedstrandsfjorden i 1983.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Professor i historie ved Universitetet i Stavanger, Marie Smith Solbakken, har forsket på Kielland-saken i flere år.

Hun mener absolutt at det er av interesse å kartlegge arbeidsoperasjonene på plattformen i den største industriulykken i Norge noen gang.

Historieprofessor, Marie Smith-Solbakken, foran minnesmerket for Kiellandulykken

Professor i historie Marie Smith-Solbakken ved UiS har forsket på Kielland-saken i flere år. Hun mener de overlevende etter ulykken må bli hørt.

Foto: Erik Waage / NRK

Fikk ikke komme til orde

– Arbeiderne om bord i riggen har i ettertid fortalt at de aldri fikk komme til orde i høringen til den norske granskingskommisjonen. Noen har forklart at de ble irettesatt av andre og at de ble ledd av da kritikkverdige forhold ble påpekt, sier Smith-Solbakken.

Hun har sammenlignet norske myndigheters gransking av Kielland-ulykken med andre lands granskinger på lignende ulykker, og har funnet mindre åpenhet i den norske.

– Det er alvorlig fordi overførselen av kunnskap fra vår nasjonale ulykke til det internasjonale samfunn er mangelfull.

Men selv om 120.000 dokumenter nå er gjort tilgjengelig, påpeker hun at det fortsatt er viktige dokument som blir holdt hemmelig.

– For eksempel er forliket mellom det franske verftet, operatørselskapet Conoco Philps og den norske forsikringspoolen ikke offentliggjort.

NRK har fått dette svaret fra Arbeids- og sosialdepartementet:

«Ulykken er gransket i to runder, første gang umiddelbart etter ulykken i 1980 og andre gang etter at innretningen ble snudd i 1983. Vi kan ikke se, ut fra et HMS-perspektiv, at det er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for enda en gransking. For øvrig vises det til Riksrevisjonens gjennomgang.»

I forbindelse med markeringen av 60 år med Dagsrevyen i 20018, ble dette innslaget laget om Kielland-ulykken.