– Me blir rett og slett mobba, seier Reidun Kjølstad, som i tolv år har drive salsbu på torget i Stavanger, og kallar kommunen sitt første framlegg «ei skam».
– Eg synest kanskje det er litt spesielt å trekka mobbekortet, svarar park- og vegsjef i Stavanger, Torgeir Esig Sørensen.
Det store spørsmålet er kva dei mange tusen cruiseturistane – og andre som besøker Stavanger – skal finne i buene på torget. Er det t-skjorter, reinsdyrskinn og kjøleskapsmagnetar utan tilknyting til staden, eller lokalprodusert marmelade, brukskunst og grønsaker?
Sørensen og hans administrasjon står bak eit forslag som fekk torgseljarane til å steile.
«Direktøren foreslår at muligheten til å selge klær og solbriller og masseproduserte nips tas bort», sto det i sakspapira.
Framlegget var følgt av eit forslag til retningsliner. I retningslinene er varene spesifisert til å vere «husflid, brukskunst, smykke, brukthandel og lignende».
Skapte debatt i Bergen
– Folk som ikkje veit kva dei snakkar om må komma ned og sjå, seier Kjølstad, som blant anna sel pyntetroll, kjøleskapsmagnetar, t-skjorter og skyggehuer til handleglade cruiseturistar.
Stavanger kommune har fleire gonger diskutert om vareutvalet på torg skal endrast. Dei vil ha meir liv og større variasjon i vareutval. Også i dag er det blomar og grønsaker til sals i byen, men det er på Domkirkeplassen, eit lite stykke unna torget.
Til samanlikning har dei i Bergen delt torget mellom Fisketorget og Vågsallmenningen. Fisketorget skal vera ein omsetningsstad for fisk, sjømat og skaldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær, grønsaker og blomster.
Sal av suvenirar berre er lov på Vågsallmenningen.
«Naturlege og ferske kvalitetsprodukt»
– Det var ein svær debatt rundt dette i Bergen i 2009, som enda med et byrådsvedtak, fortel leder av Fisketorget, Margit Fagertveit-Aakre.
I vedtaket heiter det at «det skal vere naturlege og ferske kvalitetsprodukt med vekt på lokale varer og spesialitetar frå hav og landbruk på Fisketorget».
Då saka var oppe i utvalet for miljø og utbygging i Stavanger, endra politikarane litt på ordlyden.
I forslaget til retningsliner som går ut på høyring, med frist i september, er også «klær, sko, vesker, suvenirar, husgeråd, bøker etc.» tatt med.
Nips som skjellsord
Høgre-politikar Ingeborg S. Folgerø seier at suvenirseljarar er velkomne i Stavanger, og at alt bygger på ei misforståing.
– Politikarane si oppfatning er at dei som har salsbuer på torget er hjarteleg velkomne.
I høyringsrunden skal alle få komma med sine meiningar og forslag. Folgerø forstår likevel at suvenirseljarar kan føla seg dårleg behandla.
– Når ordet nips blir brukt som skjellsord, er det sårande. Dei driver ein heiderleg verksemd.
Park- og vegsjefen har likevel forståing for at seljarane føler seg rørt ved.
– Men nå inviterer vi dei inn i prosessen, og dei skal få komme med sine meiningar og forslag, seier Torgeir Esig Sørensen.
Suvenirseljar Reidun Kjølstad er nøgd med å bli hørt av politikarane og at ordlyden blei endra.
– Heldigvis fekk ikkje administrasjonen politikarane med seg. Det beroliger oss noko, seier ho.
– Viktig med suvenirar
Ifølgje Åsa Helen Grahn, førsteamanuensis ved Norsk hotellhøgskole, er ein suvenir meir enn berre ein ting.
– Suvenirane er kjempeviktige. Dei skaper minner og forteljingar. Dei skaper også ei anledning til å gje ei gåve til familie og vener.
Om reinsdyrskinnet er kjøpt i Stavanger eller Finnmark, betyr ikkje så mykje for turisten, meiner ho.
– DeI skal til Norge, og det er ikkje alltid dei kjem seg nord. Suveniren er likevel eit bevis på at du har vore i Norge, seier ho.