Hopp til innhold

Baneheia-saken: – Høy risiko for gjentakelse av seksuelle overgrep

De rettspsykiatrisk sakkyndige har for første gang diagnostisert Jan Helge Andersen som pedofil.

Rettspsykiatrisk sakkyndige, Baneheia: Terje Tørrisen og Karin Susanne Nordby,

De rettspsykiatrisk sakkyndige Terje Tørrissen og Karin Susanne Nordby legger fram sin erklæring i retten onsdag.

Foto: Erlend Frafjord / NRK

Terje Tørrissen, spesialist i psykiatri, sier i tingretten onsdag at det foreligger høy risiko for at Andersen vil begå gjentatte seksuelle overgrep på nytt.

Tørrissen og medsakkyndig Karin Susanne Nordby er de første som gir Jan Helge Andersen en pedofili-diagnose.

De bygger dette blant annet på de to brutale voldtektene i Baneheia, og nedlastning av noveller som omfatter seksuelle overgrep mot barn.

NRK følger fremleggelsen av den rettspsykiatriske erklæringen i retten:

Ifølge Nordy viser ikke Jan Helge Andersen tegn til svikt i hukommelse, og han har heller ingen medisinske tilstander som påvirker hukommelsen.

De sakkyndige mener at vi husker mye bedre sterke inntrykk, og vi husker mye bedre en handlingsrekkefølge vi gjør selv.

Sannsynligheten for hukommelsessvikt knyttet til dette er liten, da står vi igjen med simulering av hukommelsesvansker. Da er det hans eventuelle forsvar ikke ønske å si noe, eller ikke ønske å rapportere den fulle og hele sannheten, sier Nordby.

De sakkyndiges vurdering er at Andersen har diagnosene Blandet personlighetsforstyrrelse og Pedofili.

De mener også at han har trekk av dyssosial, paranoid og unnvikende personlighetsforstyrrelse, blant annet ved at han har en tendens til å bebreide andre, og gi en plausibel rasjonalisering på den atferden som brakte ham i konflikt med samfunnet.

– Det fremkommer ingen funn som tilsier at observanden har betydelig svikt i dagligdags og sosial fungering, men han har noen utfordringer med dette som følge av personlighetsforstyrrelsen, sier Terje Tørrissen om Jan Helge Andersen.

Jan Helge Andersen i Sør-Rogaland tingrett

De sakkyndige mener at Jan Helge Andersen viser manglende innlevelse til drapene.

Illustrasjon: Hege Vatnaland

Karin Susanne Nordby har gjort en ny nevropsykologisk undersøkelse av Andersen. Disse avdekket blant annet at han har en IQ i normalområdet, men at han strever med å styre impulsene sine.

20 timer med samtaler

De to sakkyndige har årelang erfaring fra norske domstoler. Til sammen har de utarbeidet rundt 1200 rettspsykiatriske erklæringer. I Baneheia-saken har de hatt samtaler med Jan Helge Andersen på til sammen 20 timer.

De har også hatt tilgang til helseopplysninger og alle sakens dokumenter før de har konkludert. Ekspertene har også fulgt store deler av rettssaken i Sør-Rogaland tingrett.

baneheia-sandnes

De rettspsykiatrisk sakkyndige har fulgt hele rettssaken fra sine plasser foran dommerbordet.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Dette er en vanskelig sak, som ligger langt tilbake i tid. Det vil være en tvil om hvilke tilstander man hadde på den tiden og hva man har i dag. Vi ser etter psykisk uhelse, vårt mandat er å beskrive den medisinske siden av det, sa Tørrissen i retten i formiddag.

– Manglende empati

De sakkyndige har lurt på hvilke følelser Andersen har til det han er dømt for.

– Han sier selv at det skyves bort og fortrenges. For meg så virker han ikke berørt i det hele tatt. Han viser manglende empati og innlevelse. Det synes jeg også har kommet fram under rettssaken, uten at jeg vet hva han tenker. Når vi sitter her nå, så er det ganske lite reaksjoner, sier Tørrissen.