Han fikk attesten «alle» deler. Slik går det med villstyringen nå

«Per Klingsheim arbeidet hos oss mellom 1983 og 86. Han var en villstyring som var vanskelig å holde i ro. Etter mye om og men fikk han endelig traktorsertifikat og kjørte seg vill i Stavanger. Her skjelte han i tillegg ut Arbeidstilsynet.

Etter sterkt press sluttet han endelig i 1986, og vårt firma gikk mye bedre etterpå. Vi anbefaler Per til alle våre konkurrenter».

Denne attesten hadde Per Klingsheim fra Klepp hengende i glass og ramme på veggen i stua, helt til ungene sparket fotball inne. Da datt attesten ned og knuste.

Å være villstyring går nemlig i arv.

– Familien driver med motocross, og mitt 6 år gamle barnebarn er ofte med. Til ham sier jeg ofte: «Om politiet kommer nå, så stikker vi». Bare på gøy, altså. Men da jeg en dag ble stoppet av politiet med han i baksetet, sa han: «Morfar, me stikker». Hun flirte godt da, politidama, sier Klingsheim.

Attesten stemmer

I desember 2019 la han ut et bilde av attesten på Facebook. Den fikk raskt bein å gå på. Og den går fortsatt.

Ennå blir den nemlig delt i sosiale medier. Både humorkontoer og privatpersoner plukker stadig opp fotografiet av attesten og deler det igjen og igjen. Noe antall er umulig å fastslå, men en god del av Norges befolkning har trolig sett den.

Klingsheim synes selv den er svært morsom. Han fikk den da han var ansatt i entreprenørselskapet Georg Stangeland AS.

– Det aller meste i den stemmer, og den er helt seriøs. Jeg delte den fordi jeg syns den var god, sier Klingsheim.

For han var en villstyring. Og han kom seg aldri til Stavanger da han hadde fått traktorlappen. Det var lenge han ikke visste helt hvor han var.

– Jeg kjørte vel i to-tre timer. Det fantes ingen mobiltelefoner, så jeg gikk inn i et hus for å ringe Georg Stangeland. Han ba meg gå ut og beskrive hvordan det så ut, og etter beskrivelsene fant han ut at jeg var kommet til Sandnes. Jeg var langt unna Stavanger, sier han.

Mannen som skrev den etter hvert så kjente attesten, husker det hele godt.

– Jeg husker han stod og trippet da han skulle kjøre sin første tur inn til storbyen som 16-åring. Etter mange timer ringte han fra Østre bydel i Stavanger. Da hadde han kjørt seg tom for diesel, sier Sjur Bjørgo.

Skytebasen kom ikke – så Per sprengte selv

Vel framme i Stavanger skjelte han i tillegg ut Arbeidstilsynet.

– Det kom en gammel gubbe og spurte om jeg hadde sertifikat på traktoren. Det hadde jeg selvfølgelig ikke med meg. Da ville han nekte meg å jobbe videre. Det gikk jo ikke an, mente jeg, og jeg ba ham komme igjen neste dag. Så skulle jeg stappe førerkortet langt opp et sted jeg ikke ønsker å gå nærmere inn på, sier Klingsheim.

Bedriften fant fort ut at å sende unge Per til Stavanger ikke var det lureste. Neste oppdrag skulle dermed gå til Sandnes.

Der skulle han bore en stein som skulle sprenges. Han hadde med seg to gubber dynamitt som han skulle gi til skytebasen da han kom.

Han ventet, men skytebasen kom aldri. Det var litt dumt å kjøre tilbake igjen med dynamitten, tenkte han.

Dermed var eneste utvei å sprenge den selv.

«Per Lappløs»

– Jeg hadde ikke tid til å vente. Det føyk steiner veggimellom, jeg kastet meg i traktoren, og stakk av det forteste jeg klarte, sier Klingsheim.

Sertifikatet han jobbet lenge for å skaffe seg, varte ikke lenge.

Han hadde strippet ned en gammel bil og skulle kjøre den til sandblåsing. Bare ratt, pedaler og en syrekanne til å sitte på var igjen.

Naturlig nok ble han stoppet, og mistet lappen.

– Da satte Georg meg i en traktor på et lukket område og skrev Per Lappløs på bakruta. Jeg fikk i oppdrag å skrape veier i området, sier han.

Fett i formannens bil

Det var mye juling også, spesielt fra kameraten, som var mye større. En dag fant han imidlertid ut at han skulle ta igjen.

Han gikk inn i bilen til formannen og smurte noen fettpatroner på pedalene. Til formannen sa han at han hadde sett kameraten inne i bilen, men at han ikke visste hva han gjorde der.

– Da fikk han juling, på grunn av meg, sier Klingsheim.

– Og med juling mener du?

– Da fikk han bank, konstaterer han.

Slik går det i dag

Klingsheim har imidlertid kommet seg et stykke siden han var hos Georg Stangeland. Etter at han sluttet der, kjøpte han seg en gravemaskin og begynte å grave for seg selv.

I 2005 bygget Oddbjørn Grude et bygg for Klingsheim. De samarbeidet så bra at de bestemte seg for å jobbe sammen. De starta da Grude og Klingsheim eiendom, hvor de bygger opp og leier ut næringseiendom.

I dag sitter de på rundt 40.000 kvadratmeter eiendom og omsetter for flere millioner.

– Per er en frisk kar. Jeg kjenner igjen det som står i attesten. Jeg har blant annet laget noen reservelunter som jeg hang opp på kontoret. Mine var rundt en meter lange. Hans var tre centimeter. Da tror jeg han tok hintet, sier Oddbjørn Grude.

Klingsheim mener han viser at villstyringer som skjeller ut Arbeidstilsynet også har en mulighet i livets lotteri.

– Det kan være positivt å være litt villstyring. Vi har mye energi, og når det blir satt i system kan det fort gå godt, sier han.

Nå håper han at attesten han får fra Grude og Klingsheim eiendom blir litt bedre enn den han fikk hos Georg Stangeland.

– Jeg håper å kunne henge den opp på veggen når jeg er pensjonist, og at den viser forskjellene i arbeidskarrieren min, sier han.