– Hva driver alle de unge, gode, norske musikerne med?

– Jeg husker fortsatt den første dagen min med symfoniorkesteret. Folk var så vennlige. De smilte, introduserte seg og sa velkommen. Det føles som en familie, sier oboist Stacey Dixon.

Dixon søkte seg til Stavanger symfoniorkester (SSO) for fire år siden, og utgjør den Newzealandske delegasjonen i orkesteret.

De siste fem årene har 16 nye musikere fått jobb i orkesteret, og alle de nyansatte er utenlandske. Til sammen er det nå 41 utenlandske musikere av totalt 87 symfonikere.

• LES: SSO feiret i Carnegie Hall
• LES: Kaizers i symfoniens år

– Veldig høy standard

– Det er enorm kjekt å ha så mange musikere fra hele verden. Det er fantastisk å høre alle språkene i pausene. Det er veldig høy standard på de tilflyttede musikerne, og det er derfor orkesteret er så bra, sier Erik Waldejer som spiller obo og engelsk horn.

Waldejer, fra Danmark, har en fartstid på hele 32 år i symfoniorkesteret, og var en av de første utenlandske musikerne i SSO. Siden den gang har også mange nordiske naboer funnet veien til konserthuset. Ilmari Hopkins fra Finland har 11 år bak seg i orkesteret, og ser bare fordeler med at orkesteret nå består av hele 21 nasjonaliteter.

– Det er veldig spennende. Jeg tror ikke det er mange orkester i verden som har så mange nasjonaliteter. Aller mest betyr det at alle har sine måter å spille på som de har lært på forskjellige skoler. Alle tar med seg litt kunnskap og vi deler og lærer av hverandre, sier Hopkins.

• LES: Beethoven-maraton for SSO
• LES: Klar en klassiker med SSO

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

– Unge norske musikere vil ikke spille i orkester

– Når vi utlyser en fiolinstilling, og har 30–50 søkere så er det veldig få som er norske. Det er der problemet ligger, sier personalsjef i SSO, Arve Rosell.

Han avviser at grunnen til orkesterets mange nasjonaliteter er at norske musikere ikke er flinke nok. Han er bekymret for utviklingen.

– Noen sier at kulturen nå er slik at unge musikere heller vil spille kammermusikk, være solister og ikke binde seg til en institusjon. Jeg vet ikke om det er korrekt eller ikke. Det er veldig mange gode norske musikere som vi ikke ser på prøvespilling, sier Rosell.

• LES: SSO skal kjempe mot Pink Floyd
• LES: Åpningen av Stavanger konserthus

Fordeler og ulemper

Personalsjefen er stolt over mangfoldet i orkesteret, men stikker ikke under en stol at nasjonalitetsmiksen også fører med seg noen ulemper.

– Det er noen praktiske ulemper. Ting må oversettes. Vi må ha viktige dokumenter både på engelsk og norsk. Det samme gjelder allmøter, sier Rosell.

Men fordelene er flere.

– Vi leter etter den musikeren som passer best inn i orkesteret uansett nasjonalitet. Jeg synes personlig det er kjekt og berikende med alle nasjonaliteten og kulturene, sier han.

– Jeg hadde veldig gjerne sett at de unge gode norske musikerne som vi vet finnes hadde søkt seg til orkesteret når det er ledige stillinger. Ikke fordi det er et problem med så mange utlendinger, men fordi vi gjerne vil ha dem med også, legger han til.

• SE VIDEO: Kaizers og Stavanger symfoniorkester

Venter stadig flere internasjonale

– At utlendinger kommer til å søke seg til Norge i fremtiden tror jeg ikke det blir noe slutt på. Spørsmålet er; hva gjør alle disse norske unge musikerne? Hvor lenge er det plass for dem til å leve godt utenfor institusjonene. Det vet jeg ikke. Per i dag sliter vi med å få norske søkere, sier Rosell.

Stacey Dixon fra New Zealand har i hvert fall ingen planer om å legge oboen på hyllen eller slutte i SSO med det første, for i resten av verden er det ikke så lett å være verken musiker eller oboist akkurat nå.

– Det er enda vanskeligere å finne seg jobb i et orkester andre steder i verden. Det er store problemer med økonomien til mange orkester. I Norge er det veldig høyt nivå, og vi nyter stor respekt fra publikum. Jeg blir så glad hver gang jeg ser utover en fullsatt sal. Folk liker virkelig musikken. Å spille i orkester i Norge er en fantastisk opplevelse, sier Dixon.