– Helse Stavanger har allerede et rekrutteringsproblem, spesielt på sykepleiere med spesialkompetanse. Den nye bompengepakken kan være den siste dråpen til å velge en jobb nærmere hjemmet, som gir færre bomutgifter, sier fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Rogaland, Nina Horpestad.
Hun forteller at selv om mange sykepleiere verdsetter sykehusets faglige miljø, spiller økonomi inn i valg av arbeidssted. I løpet av de siste årene har mange sykepleiere valgt å bytte jobb – til helsetjenesten i kommunene.
– Sykehuset har valgt en strategi av å ikke bruke lønn som virkemiddel, men det har kommunene gjort. Det er i utgangspunktet lønnsforskjeller, men ved de nye bomutgiftene kan forskjellen i lønn være på opptil 90.000 for enkelte sykepleiere, sier hun.
Det jobber opp mot 2000 sykepleiere ved Stavanger universitetssjukehus. En fjerdedel har spesialkompetanse innen for eksempel anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleie.
- LES OGSÅ: Her nekter flest jordmødre å delta ved aborter
- LES OGSÅ: Ny intensivavdeling mangler pleiere
I rushtiden mellom klokken 07 og 09 på morgenen, og mellom 15 og 17 på ettermiddagen, må lette kjøretøy betale 40 kroner per passering. Utenfor rushtiden vil det koste 20 kroner per passering. Rådmannens opprinnelige forslag var 45 kroner per passering for personbiler.
Bilister med bombrikke får 10 prosent rabatt per plassering, og de vil også kun betale for en passering i timen. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner.
Bomavgifter kan føre til jobbytter
Like i nabolaget ligger Bergåstjern sykehjem. I likhet med sykehuset blir også sykehjemmet nå liggende innenfor en av de nye bomringene.
Avdelingsleder ved sykehjemmet, Kari Sagvåg, tror flere bomringer og en rushtidsavgift på 40 kroner per passering kan føre til forflytninger blant sykepleierne i regionen.
– Det kan jo være at en del vil overveie om de heller vil begynne å jobbe i den kommunen de bor i, sier hun.
Mange av sykehjemmets ansatte bor like i nærheten, og innenfor bommene som kommer på plass til 2017. En del av dem som bor utenfor bruker allerede i dag kollektivtilbud.
– Likevel, vi har noen ansatte som bor i andre kommuner. De vil nå få større utgifter, og vil kanskje vurdere om de heller ønsker å jobbe i hjemkommunen, sier hun.
Sagvåg tror avgifter på opptil 20.000 kroner i året spiller inn på økonomien for lavtlønte yrkesgrupper.
– Ja, det vil ha mye å si. Vi er jo ikke så godt lønna i utgangspunktet. En slik sum er et betydelig innbodd i økonomien vår, forteller avdelingssykepleieren.
- LES OGSÅ: Starter mastergrad som bare noen få trenger
- LES OGSÅ: SUS har flest korridorpasienter i landet
Lykkelig over gåavstand til jobben
To av de ansatte ved Bergåstjern sykehjem er godt fornøyd med at de slipper å forholde seg til de økte bomutgiftene – i jobbsammenheng.
– Vi er jo heldige som har arbeidsplassen var like i nærheten, sier Torill Halvorsen.
– Jeg bor fem gater nedenfor her, så jeg kan bare gå til jobb. Det sparer jeg mye penger på. Det syns jeg er herlig, sier Liss Taksdal.
– Når jeg tenker på dem som ikke har det slik, for eksempel småbarnsfamilier som er nødt å kjøre, så blir det jo mye mer penger for dem, legger hun til.
– Jeg syns det er dårlig gjort av politikerne, jeg. Skikkelig dårlig gjort, sier Liss Taksdal.