– Det er jo mennesker vi snakker om her. Jeg mener dette er en form for aktiv dødshjelp. Det er jo å ta liv, sier jordmor Trine Kristoffersen i Stavanger.
Hun er en av nærmere hundre jordmødre som reserverer seg mot abortinngrep.
De sene abortene kan skje opp til femte måned i svangerskapet og må søkes om i en egen abortnemnd. Det er jordmødre som gir medisinen som fører til at fosterets hjerte slutter å slå. Og deretter er de til stede ved aborten som forløper som en fødsel.
– Når disse barna blir forløst, så ser vi at dette er barn og ikke celleklumper. Det treffer deg midt i ansiktet det vi holder på med, sier Kristoffersen.
Siden 2001 har 17 fostre her i landet, som var gamle nok til å leve, blitt abortert. Det var først i 2012 at de ulovlige abortene ble kjent. Da hadde jordmødre på Rikshospitalet reagert på at fostrene de aborterte, var uvanlig store.
Tidligere i år ble det klart at Helsedepartementet vil endre forskriften, for å hindre at levedyktige fostre blir abortert. Den absolutte grensa for senaborter er 22 uker ut i svangerskapet.
Sammenheng mellom antall aborter og reservasjoner
Mens helsepersonell i dag ikke kan reservere seg mot å henvise til abort, har både leger, sykepleiere og jordmødre lov å si nei til å delta i selve abortinngrepet.
– Det er jeg veldig takknemlig for, og jeg har valgt å benytte meg av denne retten. Det kan også mine kollegaer gjøre, sier Kristoffersen.
Den norske jordmorforening mener det er viktig at vi i Norge har retten som tillater at jordmødre kan reservere seg mot å delta i inngrepet.
– Likevel er det viktigst at den enkelte kvinne får det tilbudet som hun har krav på ifølge loven, sier leder i den norske jordmorforening, Marit Heiberg.
– Enkelte sykehus har flere senaborter enn andre. Vi ser at der det er flere senaborter er det også flere jordmødre som har reservert seg. Jeg tolker dette som at jordmødrene her ofte får disse abortene enn ved andre og mindre steder, legger hun til.
- LES OGSÅ: Bibelbeltet har flest sykehusansatte som sier nei til abort
- LES OGSÅ: Ber Helsedepartementet om å snu i abortgrense-saken
Snakkes ikke høyt om blant jordmødrene
De som sier nei er i klart mindretall. En undersøkelse NRK har gjort viser at 86 av de over 2000 jordmødrene ved norske sykehus nekter å delta i abortinngrep.
Ved Universitetssjukehuset i Stavanger er det flest som reserverer seg. 17 jordmødre sier nei.
– Jeg vet kanskje hvem fire av dem er. Det blir ikke snakket høyt om dette, sier Kristoffersen.
Og det har vært interne diskusjoner ved Fødeavdelingen i Stavanger.
– Det er ikke populært i kollegiet å reservere seg. Det kan vi blant annet se på hvordan samfunnet reagerer mot de få fastlegene som har samvittighetskvaler mot å henviser til abort. Dette gjenspeiler seg også på et sykehus og en fødeavdeling også, sier Trine Kristoffersen.
Spør om standpunkt ved ansettelsesintervju
Enkelte av jordmødrene syns det er feil at noen kan reserverer seg mot visse oppgaver i yrket. Dette betyr også at det blir mer av disse abortene for de andre jordmødrene.
Oddrun Hompland, som er jordmor- og sjukepleiefaglig koordinator ved Stavanger universitetssjukehus, forteller at det til nå har gått greit med å få turnuskabalen til å gå opp.
– Men dette er en av de tingene jeg ser på når vi ansetter nye jordmødre. Jeg må følge med på hvordan dette forholdet er og om vi klarer å organisere turnusene på de enkelte avdelingene, sier hun.
- LES OGSÅ: – Ibux kan føre til spontanabort
- LES OGSÅ: Fastlege: – Vanvittig abortpolitikk
Alle søkere til jordmorstillinger, som kommer til intervju, blir spurt om de reserverer seg mot senabortene.
– Hvis vi kommer i den situasjonen der det er for mange jordmødre som reserverer seg, må vi prioritere å ansette de jordmødrene som kan gjøre alle oppgavene, forklarer overjordmor Hompland.
I Norge har jordmødre loven på sin side når de sier nei til å delta i selve abortinngrepet. Samtaler med den gravide i forkant, stelle og omsorg er det ikke mulig å reservere seg mot.