Hopp til innhold

Starter mastergrad som bare noen få trenger

Universitetet vil ha mastergradssykepleiere. – Vi ser ikke behovet, sier sykehuset.

Hanne Håland Sørlie

Hanne Håland Sørlie har søkt på den nye mastergraden. Hun mener graden gjør henne bedre oppdatert på forskning, og setter henne i stand til å jobbe mer selvstendig.

Foto: Lise Andreassen Hagir / NRK

– Vi har jobbet i mange år for å få denne masteren på plass, så nå er vi veldig fornøyde, sier Kari Vevatne.

Hun er leder av Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger (UiS), og synes det er på tide at masteren med spesialisering innen anestesi-, intensiv- eller operasjonssykepleie blir et tilbud fra høsten av.

Kari Vevatne

Kari Vevatne.

Foto: Lise Andreassen Hagir / NRK

– Vi vil øke kompetansen til denne gruppen, og mener at alle sykepleiere som jobber innen et av disse feltene bør ta en master. Alle, gjentar Vevatne.

Synes ikke master er nødvendig

Det er ikke Stavanger universitetssjukehus (SUS), som ansetter flere av disse sykepleierne, enig i.

– Vi ser ikke behovet for at alle disse studentene må ta en master for å få jobb som spesialsykepleier, sier fagdirektør Sverre Uhlving ved sykehuset.

– Derfor har vi lagt trykk på UiS for at denne masteren skal være et tilbud, men ikke obligatorisk for å få jobb som spesialsykepleier, sier han.

Sverre Uhlving

Sverre Uhlving.

Foto: Lise Andreassen Hagir

– Lærer å jobbe mer selvstendig

Hanne Håland Sørlie jobber på intensivavdelingen på SUS. Hun er utdannet sykepleier, men har nå bestemt seg for å videreutdanne seg til spesialsykepleier innen intensivsykepleie.

– Jeg har bestemt meg for å ta en mastergrad. Jeg håper jeg lærer å holde meg oppdatert på den nyeste forskningen innen feltet, og på den måten gi så god behandling som mulig, sier Sørlie.

– Men dagens videreutdanning på halvannet år, holder ikke den?

– Nei, jeg tror jeg lærer å anvende forskning og å jobbe mer selvstendig etter å ha tatt en mastergrad. I tillegg høres en slik grad bedre ut, sier Sørlie.

Trenger 35 til 40 hver eneste år

Det blir fortsatt mulig å få jobb som spesialsykepleier med dagens videreutdannelse, som er på halvannet år. Og det er et stort behov for spesialsykepleiere innen anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie.

Uhlving sier at sykehuset trenger minst 35–40 nye spesialsykepleiere hvert år. Derfor gir sykehuset økonomisk støtte til de av sykepleierne som starter på slik videreutdanning.

Støtten øker til høsten til 200.000 kroner i stipend per år for dem som vil spesialisere seg innen anestesi- og operasjonssykepleie, og til 250.000 kroner per år til de som velger intensivsykepleie.

Vil bare støtte halvannet år

Likevel vil sykehuset ikke støtte siste fjerdedel nå når videreutdanningen utvides til to år.

– Vi gir stipend fordi det er vanskelig å rekruttere spesialsykepleiere, sier Uhlving, og fortsetter:

Hanne Håland Sørlie

Hanne Håland Sørlie.

Foto: Lise Andreassen Hagir / NRK

– Men vi vil fortsatt bare støtte halvannet år med videreutdanning, og ikke de to årene en master vil vare. Vi har kun råd til å gi stipend for det vi må ha, som er sykepleiere med halvannet år videreutdanning.

Universitetet: – Er behov for master

– Hvor stort er behovet for at noen av spesialsykepleierne har en mastergrad, da?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Men vi kan drive et sykehus uten at alle har en mastergrad, på samme måte som det ikke er behov for at alle leger tar en doktorgrad.

Uhlving forklarer at en mastergrad gir en mer akademisk utdannelse, noe som det er fint at noen har, men ikke er nødvendig for flertallet. I praktiske yrkene holder det med dagens videreutdannelse, mener han.

Betyr det at universitetet oppretter en mastergrad det ikke er behov for?

– Nei, det gjør vi absolutt ikke, svarer instituttleder Vevatne ved universitetet.

– Vet at sykehuset har sterke meninger

– Dette har vært en lang prosess, og vi vet at sykehuset har sterke meninger. Men vi mener det er viktig at sykepleierne får en akademisk utdannelse og dermed lærer seg å finne fram til og oppdatere seg på faglige artikler. Kunnskap er ferskvare som hele tiden må utvikles, og de beste sykepleierne får vi i de som tar en master i dag, sier hun.

– Sykehuset vil fortsatt bare gi stipend til halvannet år videreutdannelse, tror du mange da vil ta en toårig mastergrad?

– Det gjør det selvsagt utfordrende, og jeg er spent på hvordan går, sier Vevatne og fortsetter:

– Jeg synes jo det er rart at sykehuset kjemper for at den kortere videreutdanningen skal bestå, for sykehuset vil tross alt være tjent med at det er den beste kompetansen som møter pasientene ved sykesengen. Den kompetansen fås i en mastergrad, og dette bør være vårt felles mål, sier hun, og legger til at dette hele grader er noe også Kunnskapsdepartementet vil at universitetet skal tilby.

Vil ha videreutdanning inn i jobben

Aller helst ønsker sykehuset også muligheten for at sykepleierne kan videreutdanne seg samtidig som de arbeider, slik spesialiseringen ofte er for leger.

– Da kan de jobbe samtidig som de tar kurs og leser ved siden av, sier fagdirektør Uhlving.

– På denne måten holder vi på større del av arbeidskraften og får kombinert studier og praksis bedre enn i dag. Vi er faktisk i dialog med universitetet om å ta spesialiseringen på deltid på denne måten, sier han.

Det bekrefter Kari Vevatne ved universitetet:

– Ja, vi vet at sykehuset ønsker muligheten for en slik løsning. Likevel tror vi at mastergrader på heltid er det beste, noe studenter innen andre fag bekrefter at fungerer best. Men vi er åpne for å diskutere det å kunne ta masteren på deltid, dersom det er et behov for et slikt tilbud, sier Vevatne.