Mussie Redab Danjew er fortvilet over at hans landsmenn må vente i 14 måneder på asylintervju med UDI.
Foto: Inger Johanne Stenberg / NRKEtter mange måneder på flukt gjennom Afrika, over Middelhavet og gjennom Europa har de kommet til Norge. Eritreerne Mussie Redab Danjew snakker med jevnlig.
Han er med i Norsk eritreisk venneforening, og forteller om asylsøkere som har ventet i mange måneder på å få fortelle UDI hvorfor de er i Norge.
– De bare venter og venter. Det er umenneskelig, sier han.
Over 37.000 flyktninger fra Eritrea ble registrert inn til Europa i fjor. Norge tok imot rundt 2.800, hittil i årets seks første måneder har det kommet 1.120. De aller fleste får opphold.
– Uholdbart
Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS.
Foto: Siv Sandvik / NRKAt de skal sitte og vente i opp mot 14 måneder før de i det hele tatt får fortelle hvorfor de søker asyl er uholdbart, mener Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).
– De kan ikke gjøre noen ting. Det er negativt, ikke bare for de, men for hele asylsystemet som regjeringen er opptatt av å beskytte. Dette gjør det kostbart for alle.
De som har ventet lengst, og som fremdeles venter, har ventet siden juni 2014. Og så lenge de ikke får intervju, får de heller ikke språkopplæring eller arbeidstillatelse.
Grunnen til at det tar lang tid er at Justisdepartementet har gitt Utlendingsdirektoratet instruks om å prioritere de som ikke har krav på beskyttelse, for å sende disse tilbake raskest mulig.
– Grunnen til denne prioriteringen er at vi ønsker å gi tydelige signaler til asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov, sier Therese Bergwitz-Larsen i UDI.
Tør ikke snakke
Mussie Redab Danjew viser hvor han kommer fra på kartet av Eritrea.
Foto: Inger Johanne Stenberg / NRKNRK, og Danjew, har snakket med flere eritreere som nå venter på intervju med UDI. Men de er så redd for utkastelse, represalier for familien sin, og informanter for regimet, at de vil ikke fortelle historien sin før et vedtak er klart.
– Jeg snakket med en som har ventet i 11 måneder, men han tør ikke fortelle historien sin. Og jeg forstår han godt, sier Danjew.
Han kom selv til Norge for 17 år siden, og fikk da intervju etter få dager. Når han hører om situasjonen i hjemlandet, og ser frustrasjonen til de mange som venter blir han lei seg.
– Jeg blir trist. Det er jo ingen som ønsker å forlate hjemlandet sitt. Og de blir bare sittende og vente uten mulighet til å gjøre noen ting, sukker Danjew.
