NRK Meny
Normal

Forstår ikke kritikken

FN slakter menneskerettighetssituasjonen i Eritrea. Likevel skal den norske regjeringen undersøke om de skal sende eritreiske asylsøkere tilbake. Statssekretær Jøran B. Kallmyr (Frp) forstår ikke hvorfor det kritiseres.

Jøran Kallmyr

Statssekretær Jøran B. Kallmyr kom nylig hjem fra Eritrea. Nå sender regjeringen en gruppe observatører til landet for å vurdere om det er forsvarlig å sende asylsøkere tilbake.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Jeg kan ikke forstå at det er kritikkverdig at vi har sørget for at eksperter får tilgang til å vurdere landforholdene i et annet land. I hvert fall ikke når vi vet at et av hovedproblemene med Eritrea er at det har vært et lukket land som ikke tillater observatører fra andre land å komme inn, sier statssekretær Jøran B. Kallmyr (Frp).

Etter at FN i dag offentliggjorde en rapport som retter kraftig kritikk mot det østafrikanske landet for omfattende brudd på menneskerettighetene, har regjeringen fått kritikk for å i det hele tatt vurdere å sende eritreiske asylsøkere tilbake til hjemlandet. Forrige uke fikk nemlig Norge klarsignal til å sende en observatørgruppe som skal undersøke forholdene i Eritrea.

– Når vi ser at nivået av menneskerettsbrudd er så systematisk og massivt som det blir sagt i denne rapporten, så det er et normativt og etisk spørsmål om man skal inngå i den type samtaler med myndigheter i Eritrea, sa Eritrea-ekspert Kjetil Tronvoll til NRK tidligere i dag.

Bredere grunnlag

An-Magritt Austenå, generalsekretær i NOAS, kaller regjeringens beslutning om å sende observatører til Eritrea for tull.

Anne-Magritt Austenå

Leder i NOAS, An-Magritt Austenå sammenlikner Eritrea med Nord-Korea.

Foto: Arild Gimse/NRK

- Det er en grunn til at Eritrea kalles Afrikas Nord-Korea. De norske observatørne kommer kun til å få se det eritreiske myndigheter ønsker å vise frem.

Kallmyr mener imidlertid at den norske observatørgruppa kan bidra med ytterligere informasjon om situasjonen i landet. De som står bak FN-rapporten har ikke selv har fått tilgang til Eritrea, men baserer rapporten på hundrevis av intervjuer med flyktninger fra landet.

– Jeg kan ikke se at det er noe galt i å sende inn personer for å vurdere situasjonen. Hvis de kommer med samme konklusjoner har vi jo et enda bredere grunnlag for det som står i FN-rapporten. Det kan også være at de finner andre ting som ikke står i FN-rapporten.

Betyr det at dere har fått en garanti av eritreiske myndigheter for at observatørene får bevege seg fritt og undersøke det de ønsker å undersøke?

– Vi har fått aksept for det, men det gjenstår å se om de faktisk får det. Skulle de ikke få det, vil det normalt sett bli regnet som en negativ faktor i den helhetlige vurderingen. Dette er profesjonelle folk og jeg antar at dersom det er områder hvor de ikke får tilgang, vil det bli sett på som svært negativt.

Viktig med solid gruppe

Kallmyr sier at det hverken er klart hvor mange som skal foreta observasjonene, hvem som skal gjøre det og når det skal skje.

– Dette er praktiske forhold som ikke er avklart ennå, men det som er viktig for oss er at det er en solid gruppe som gjør at vi kan støtte oss på de funnene som blir gjort.

Hvor tungt kommer undersøkelsene fra de norske observatørene til å veie sammenliknet med dagens FN-rapport?

- Det er opp til utlendingsmyndighetene å vurdere. Det er de som vurderer asylgrunnlaget i hver enkel sak og ikke politikerne, svarer Kallmyr

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt