– Altså, vi trenger varige arbeidsplasser. Vi trenger folk for å åpne barnehagen igjen og holde oppe skolen. Ei bygd uten barnehage og skole er ikke en så god bygd som når det tilbudet er der.
Wenche Havrevoll bor på Nesflaten i Suldal kommune. Ei bygd som en gang hadde 80 ansatte i kraftanlegget Røldal-Suldal Kraft, barnehage og barne- og ungdomsskole.
I dag er det 30 ansatte igjen i kraftanlegget, og ingen barnehage og ungdomsskole.
Men nå håper Wenche Havrevoll at bygda med om lag 200 beboere igjen skal få et løft. Lyse Kraft har søkt NVE om konsesjon for å oppgradere og utvide kraftanleggene for nærmere 8 milliarder kroner.
Og det er det som er igjen etterpå som er viktigst.
– Det er jo nødt til å bli flere folk i arbeid når det blir flere kraftverk. Der det er vilje, er det vei, slår Havrevoll fast.
- Har du hørt om «Mer av alt – raskere»? Regjeringen mener det haster med å få fart på kraftutbyggingen.
På et informasjonsmøte ble innbyggerne lovet et sted mellom fem og ti nye varige arbeidsplasser av Lyse Kraft. Ordfører Mads Drange merket seg det. Men etter forrige milliardinvestering, da anlegget til Englandskabelen ble bygget i kommunen, satt de igjen med lite konkret utover eiendomsskatt.
– Vi har ingen illusjoner om at vi kommer til å få noe gratis hvis vi ikke kjemper for det.
Store investeringer fremover
Det er ikke bare Suldal som står foran store investeringer i kraftanlegg. Statkraft fortalte nylig at de planlegger å investere nærmere 50 milliarder kroner i oppgradering og utvidelse av sine anlegg.
Flere selskap jobber med lignende planer uten at NVE har oversikt over hvor mye det dreier seg om. Men de har fått signaler fra bransjen at det jobbes med ulike prosjekter, ifølge pressevakt Kristine Ugstad.
I Landsammenslutning for vasskraftkommuner (LVK) mener leder Jon Rolf Næss det kan være er en utfordring for distriktskommuner å møte energiselskapene.
– De blir som en mygg i forhold til de store profesjonelle aktørene som står for utbygginger og oppgraderinger av grønn energi i Norge. Kommunene har ikke den forhandlingskompetansen som disse aktørene har.
LVK har jurister som hjelper kommunene. Men det finnes ikke statlige ordninger som sikrer at kommuner sitter igjen med noe når gamle kraftverk skal oppgraderes.
– Effektoppgraderinger gir ikke kommunene noe som helst. Hvis det ikke kommer statlige ordninger på plass, så kan resultatet bli at kommunene som stiller naturen til disposisjon sier nei til utbyggingene eller oppgraderingene, sier Næss.
Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet svarer dette:
– Søknaden om opprusting og utvidelse i Røldal-Suldal er til behandling hos NVE. Energidepartementet kan ikke kommentere utfallet av denne konkrete saken, heller ikke når det gjelder inntekter til kommunene.
Englandskabelen – en lærepenge
Suldal er vertskommune for den omstridte Englandskabelen. Et anlegg som kostet mange milliarder å bygge og tar 44.000 kvadratmeter areal av kommunen. Mindre enn 60 millioner kroner gikk til lokalt næringsliv i anleggsperioden.
Etter det sto ferdig, sitter kommunen igjen med én arbeidsplass, en rasteplass, en båtslipp og spillvarme som ikke utnyttes.
– Vi var ikke gode til å kreve noe igjen. Det tenker jeg er en lærepenge for det vi står i nå.
– Men dere får jo allerede inntekter gjennom eiendomsskatt fra kraftanlegg og konsesjonskraft. Kan dere ikke med disse pengene sørge for det dere måtte trenge selv?
– Det er faktisk ikke alt en kan kjøpe for penger. Og vi som kommune kan ikke bruke penger og «skape» arbeidsplasser. Jeg hadde gladelig byttet eiendomsskatten for Englandskabelen mot fem til ti varige arbeidsplasser.
NRK har kontaktet tidligere ordførere og Statnett for å finne ut hva som var av forhandlinger før byggingen av Englandskabelen.
– Vi opplevde at vi hadde god dialog med kommunen gjennom prosessen og de var positive til planene våre, sier kommunikasjonsrådgiver i Statnett Marianne Veggeberg.
I forhandlingene mellom Lyse Kraft og vertskommunene Suldal og Ullensvang vil Suldal vil ha arbeidsplasser, boliger, veier og nærmiljøtiltak for å si ja.
– Mange av de tingene der vil kunne bli igjen etter anleggsperioden. Varige arbeidsplasser som vi vet kommunene er opptatt av, vil vi legge til rette for, sier administrerende direktør i Lyse Kraft Bjørn Honningsvåg.
Boligmangel på Nesflaten
På Nesflaten håper Renate Hagen i likhet med Wenche Havrevoll at det skal bli mer aktivitet i bygda. Til det trengs det også nye boliger, for det er boligmangel til tross for færre barn og unge.
– Jeg bor hjemme hos foreldrene mine på Nesflaten. Det er ikke boliger å få tak i.
Hver morgen og ettermiddag bruker hun 40 minutter på kjøre til jobb som lærling som barne- og ungdomsarbeider. Når hun har fått fagbrev, vil hun flytte, men hun ønsker å komme tilbake til Nesflaten.
– Jeg håper at vi skal bli flere på Nesflaten, for det er et godt sted å bo. Nå er det bare meg og to andre på min alder her.
På Energihotellet samme sted er Olav Lindseth optimist med tanke på fremtiden. Han og familien overtok den tidligere funksjonærmessen til Røldal-Suldal Kraft i 2007 for å drive hotell.
Nå er antall rom mer enn doblet, og antall årsverk er et sted mellom åtte og elleve.
– Ingenting kommer av seg selv. Du må stå på, men jeg tror kraftutbyggingen vil bety mye for Suldal og Øvre Suldal.
– Vi ser også at det økende interesse for turisme knyttet til vannkraft. Vi forventer nok å doble antall årsverk hvis vi klarer å ta del i aktiviteten som vi forventer kommer.
- Et år delte Suldal kommune ut millioner i strømstøtte til fastboende i kommunen. En familie fikk 14.000 kroner. Det kan du lese om her.
15/2 klokka 15: Den ene arbeidsplassen er en rådgiverstilling i Statnett i Kvilldal i Suldal kommune.