Hopp til innhold

Så mye har Norge tjent på krigen

I 2022 tjente Norge cirka 334 milliarder kroner på krigen i Ukraina, ifølge en fersk masteroppgave. – Regjeringen gjør det pinlig å være norsk, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Kårstø

Store deler av norsk gass strømmer gjennom her på sin vei til Europa. Prosessanlegget Kårstø i Tysvær kommune i Rogaland.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

24. februar i fjor invaderte russiske tropper Ukraina. Kort tid etter ble Russlands strøm av gass til EU påvirket.

Dette førte så til at gassprisen gikk kraftig opp, og dermed også Norges inntekter.

Eirik Hjalte og Ida Elisabeth Uberg Gaasland har i sin masteroppgave (ekstern lenke) funnet ut cirka hvor mye Norge «tjente» på krigen i Ukraina i 2022:

334 milliarder kroner.

– Det er jo et vanvittig høyt tall, sier leder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Arild Hermstad i partilederdebatten i Stavanger. NRKVALG23

Arild Hermstad, leder i MDG.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Han kaller Norge en krigsprofitør.

– Det er forkastelig at Norge skal tjene på andres ulykke. Regjeringen gjør det pinlig å være norsk, sier Hermstad.

Summen utgjorde 27 prosent av inntektene fra norsk gasseksport det året, hvis vi ser bort fra eksporten til Storbritannia. Inntektene førte dermed til at 2022 ble et rekordår for norsk gass (se graf).

Også Dagens Næringsliv (ekstern lenke) har omtalt masteroppgaven.

Tar ikke stilling

Både SV, Naturvernforbundet og Norsk klimastiftelse har brukt ordet krigsprofitør i denne sammenhengen. Men flere – deriblant olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) – har påpekt at Norge leverer sårt tiltrengt gass til et Europa i krise.

Les også Opedal om krigs­profitør-beskyldninger: – Vi kan ikke gjøre noe med krigen i Ukraina

Anders Opedal NHO årskonferanse 2023

De to tidligere masterstudentene ved Norges handelshøyskole (NHH) ønsker ikke å mene noe om det de har funnet.

– Vi ønsker å stille oss nøytrale til problemstillingen, men bidra med våre resultater til debatten. Noen vil kalle Norge for krigsprofitør, andre vil si at dette bare handler om markedskrefter – at Norge får solgt til tilnærmet markedspris, sier Gaasland.

Ida Elisabeth Uberg Gaasland og Eirik Hjalte

Ida Elisabeth Uberg Gaasland og Eirik Hjalte da de nettopp hadde levert oppgaven i sommer.

Foto: Øivind Andre Ullaland

Uansett hvilket stempel du setter på inntektene: 334 milliarder kroner er trolig for lavt, ifølge de tidligere NHH-studentene.

Grunnen er at de bare har sett på gassprisen ut fra et tilbud/etterspørsel-ståsted. Altså hvordan bortfallet av russisk gass har påvirket prisen.

Men det er god grunn til å anta at ting som frykt også har drevet prisen opp. Selskaper og folk har med andre ord kjøpt mer gass enn de trenger av frykt for at krigen vil gjøre gass mindre tilgjengelig i framtiden.

– Dette kan også ha lokket fram spekulanter som har sett sitt snitt og kjøpt opp gass, sier Hjalte.

Dagen Norge tjente mest

Studentene har regnet ut hvor mye Norge tjente på gass på daglig basis i 2022.

25. august det året varslet Russlands president Vladimir Putin en kraftig økning av de væpnede styrkene.

«Et tegn på at krigen blir langvarig», skrev New York Times (ekstern lenke).

Dagen etter nådde gassprisen et toppunkt.

Troll A-plattformen fredag gjennom et vindu

Troll i nordlige Nordsjø er Norges største gassfelt.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

26. august tjente Norge rundt 8,7 milliarder kroner på salg av gass, hvis man går ut fra at Norge solgte til spotpris (prisen på gass akkurat denne datoen). Det er rekord.

2,5 milliarder av dette var på grunn av bortfall av russisk gass, ifølge masteroppgaven.

MDG mener Norge bør bevilge de ekstraordinære gasspengene til Ukraina og klimatiltak.

– Det er vanlige europeiske familier som har betalt inn disse pengene for å varme opp maten og husene sine. Vi har derfor foreslått i Stortinget at pengene Norge tjener på Russlands krigføring, skal gå tilbake til gjenoppbygging av Ukraina og landene rundt, og å hjelpe Europa bort fra avhengigheten av russisk gass. Det har dessverre regjeringen avvist blankt, sier Hermstad.

– Pålitelig leverandør

Ifølge olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er Norge blant dem som har gitt mest støtte til Ukraina – både humanitært og militært.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) på Kårstø i Rogaland

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) på besøk på Kårstø i oktober i fjor.

Foto: Marthe Synnøve Susort Johannessen / NRK

Men først og fremst er Norge en pålitelig og forutsigbar leverandør av gass til Europa, påpeker han.

– Uten norske leveranser ville energiprisene vært mye, mye høyere. Alle som solgte energi tjente på at energiprisene var så høye, også den norske stat. Samtidig er det viktig å understreke at til tross for store inntekter til Oljefondet, bidro uroligheter i verden og fall i aksjemarkene til store tap, sier Aasland.