Brasserie Brakstad i Haugesund er en av mange restauranter som sliter med rekrutteringen av norske kokker.
– Vi ønsker oss en norsk kjøkkensjef, sier innehaver Synnøve Haftorsen Brakstad.
Mange av turistene som kommer på besøk ønsker kortreist, lokal mat og kunnskap om de unike norske råvarene, forklarer hun.
– Vi har fersk fisk, som laks og torsk i sesong. Flere spør etter sild. Og når du da skal fronte produktet, kan det for eksempel være å fortelle en historie rundt det, sier hun.
- Les også:
Upopulært fag
Men norske kjøkkensjefer vokser ikke på trær.
I fjor tok i underkant av 1100 fagbrev i restaurant og matfag i Norge. Det gjør kokkefaget til det minst populære av de tradisjonelle yrkesfagene.
Og dersom vi skal tjene penger på utenlandske gjester, er vi nødt til å utdanne langt flere. Det mener Steinar Rønnevik, faglærer i restaurant- og matfag.
– Hvis vi skal satse på turisme, må vi utdanne flere norske kokker som lager maten turistene vil ha, sier han.
Totalt mangler det 850 kokker på norske restauranter i dag. En situasjon som kan hindre utvikling, tror Rønnevik.
– Nå er verden villig til å betale. Det å da ha norske kokker i arbeid på restauranter og spisesteder er meget viktig, sier han.
Nye reisevaner
Blant dem som er villige til å betale er den britiske turisten Joanne Hooker. Hun applauderer de norske råvarene.
– Det er nydelig. Fersk, organisk og sunt, sier hun.
Et utsagn som gjenspeiler turistenes nye reisevaner. Vigleik Dueland, reiselivssjef i Haugesund, mener de har endret seg fra tidligere år. I dag ønsker de ofte den eksotiske, norske maten, mener han.
– Før ville for eksempel kinesiske turister ha kinesisk mat. Nå ønsker de å teste norske smaker, sier han.
- Les også:
– Et i-landsproblem
Men det er ikke bare her i Norge de unge velger vekk kokkeyrket.
Stjernekokk Sven Erik Renaa driver den anerkjente Michelin-restauranten Renaa i Stavanger, og ser samme trend i land vi liker å sammenligne oss med.
– Dette er et i-landsproblem. Jo rikere landet er, desto vanskeligere er rekrutteringen til denne type fagutdanninger, sier han.
Renaa er kjent for å satse på økologiske, norske og kortreiste råvarer, noe som har gitt stor etterspørsel.
I tiden før restauranten ble så kjent som i dag, slet de med tilsvarende rekrutteringsproblemer som ved Brasserie Brakstad, forklarer Renaa.
Tar grep
Et av tiltakene for å få flere nordmenn inn i kokkebransjen er en nyopprettet stiftelse. NHO Reiseliv er stiftelsens største bidragsyter.
– Vi vil at flere unge får kjennskap til hvilke karrieremuligheter disse yrkene gir. Reiselivsnæringen vokser, og Norge trenger flere faglærte til å jobbe både innen servering og hotellbransjen, sier kommunikasjonsrådgiver Merete Habberstad i NHO Reiseliv.
Stiftelsen støtter diverse prosjekter landet rundt. Alle skal gi ungdom smaken på at mat er gøy, forklarer Habberstad.