Hopp til innhold

Atle (26) risikerer å jobbe til han er over 70 år

Folk som er født på 90-tallet må stå lenger i jobb enn dagens pensjonister. For elektriker Atle Lunde vil det nesten være umulig.

«Dunk!»

Bildøra på firmabilen til Atle Lunde (26) smeller igjen.

Det er et nytt prosjekt for serviceelektrikeren. Planen er å skifte lysstoffrør i flere boliger i et boligområde.

– Det er en tung jobb. Folk kan bare prøve å holde hendene over hodet i 10 minutt og se hvordan det går. Jeg gjør det store deler av dagen min, hver dag, sier han.

Nå bør sannsynligvis alle som er født på 90-tallet, som Atle Lunde, snu seg bort og lukke øynene.

For husker du ikke at Ketil Stokkan deltok i Melodi Grand Prix med Brandenburger Tor, er sannsynligheten stor for at du må jobbe til du er minst 70 år før du kan bli pensjonist.

Atle Lunde, elektromontør Rønning Elektro.

Serviceelektriker Atle Lunde i Rønning elektro er født sent på 90-tallet, og må trolig jobbe til han er 70 år.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Pensjonsalderen må økes

Det har pensjonsutvalget, som har evaluert pensjonsreformen fra 2011, funnet ut.

Denne reformen skulle sikre at staten kunne betale for pensjon også i fremtiden, når antallet pensjonister øker og vi lever lenger.

Vanlig pensjonsalder for dem som er født på 90-tallet, vil bli rundt 70 og et halvt år – mot dagens 67 år.

Nedre aldersgrense for å ta ut pensjon for denne gruppen økes fra 62 år til omtrent 65 og et halvt år.

– Å øke aldersgrensene er mer økonomisk bærekraftig, flere vil stå lenger i arbeid, sier utvalgsleder og Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund til NRK.

Men det å stå lengre i arbeid tror Lunde vil bli tungt.

– Allerede i dagens ordning må vi stå for lenge. Kollegaer av meg har byttet knær for å stå i arbeid lenge, sier han.

Lunde har allerede jobbet i åtte år, og først nå kommer mange av hans venner ut i arbeidslivet etter endte studier.

Denne figuren viser utviklingen i aldersgrensene for uttak av pensjon med det systemet utvalget foreslår og basert på SSBs befolkningsfremskrivninger. Den røde linjen er den nedre aldersgrensen som først ble senket fra 67 til 62. Den midterste oransje linjen er den normerte pensjoneringsalderen.

Denne figuren viser utviklingen i aldersgrensene for uttak av pensjon med det systemet utvalget foreslår og basert på SSBs befolkningsfremskrivninger.

Foto: SSB

Tøft for «sliterne»

Men Lunde, som har et såkalt «sliteryrke», må stå i arbeid like lenge som jevnaldrende som debuterer i arbeidslivet nå.

Utvalgsleder Kristin Skogen Lund har tidligere sagt til NRK at det er vanskelig å lage en egen ordning for «sliterne», men har erkjent at ikke alle kan stå i arbeidslivet langt inn i 60-årene.

– Om jeg skal jobbe til jeg er 70 år må jeg bytte stilling. Jeg tror ikke jeg kommer til å holde så lenge. Kroppen gir allerede beskjed, sier elektriker Lunde.

For dere skal ha en pensjonsalder dere også?

– Mest sannsynlig må vi gjerne gå av med AFP eller noe slikt. Og om vi da mister jobben eller ikke har mulighet til å fortsette, får vi kanskje ikke den heller, sier Lunde

Atle Lunde monterer lys.

Mye av arbeidsdagen til Atle Lunde går med på å jobbe i høyden. – Folk kan bare prøve å holde hendene over hodet i 10 minutt og se hvordan det går.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Ifølge flere bedriftsledere NRK har pratet med, er det få unge arbeidstakerne som tenker noe særlig på pensjon.

Lunde derimot, har nylig opprettet en egen pensjonssparekonto.

– De fleste tenker nok at det er så lenge til pensjonsalder og at de får penger til pensjonskontoen hele tiden. Men de tenker ikke over hvor lite det faktisk utgjør, sier han.