Vil be om erstatning: – Han kan ikke gjemme seg eller være anonym noe sted i landet

Flertallet i Gulating lagmannsrett frifant Johny Vassbakk for drapet på Birgitte Tengs tirsdag 5. desember. Samtidig fikk politiet hard kritikk av dommerne.

Vassbakk er dermed en fri mann etter to år i varetekt.

Vassbakks forsvarer, Stian Bråstein, forteller at et erstatningskrav ligger i sakens natur.

– Vi har ikke gjort noen vurderinger ennå. Først og fremst må dommen bli rettskraftig. Deretter vil et krav være naturlig, sier Bråstein.

– På generell basis vil elementer i denne type krav være gitt tap og fremtidig tap av inntekt, samt oppreisningserstatning, sier Bråstein.

Hans andre forsvarer, Stian Kristensen, vil ikke kommentere spesifikt beløp.

– Men flere faktorer spiller inn i erstatningskravet. Jeg tenker at det bør følge en debatt om medias håndtering i kjølvannet av denne saken i forhold til dette karakterdrapet.

Flere medier har valgt å identifisere Vassbakk, og flere har omtalt detaljer om hans liv.

– Spørsmålet man må stille seg nå er hvilken jobb han kan få i framtiden med det folk vet om han. Han kan ikke gjemme seg eller bli anonym noe sted i landet etter dette.

– Normen bør heves

Advokat Brynjar Meling var med på å utarbeide erstatningskravet til Viggo Kristiansen i etterkant av hans frifinnelse i Baneheia-saken. Kravet som ble sendt inn var på 90 millioner kroner.

I Vassbakks sak mener Meling at anklagens alvorlige karakter og medieoppmerksomheten er to viktige faktorer:

– Hvordan han har hatt det i varetekt vil nok også spille inn, sier Meling.

– Hva tror du beløpet vil ende på?

– Det er vanskelig å si noe konkret, men det blir nok betydelig over et vanlig krav i slike saker. Med vårt krav pekte vi nok på at normen bør heves vesentlig, i takt med mediebildet. Det er en helt annet eksponering nå, med tanke på medieoppmerksomheten, enn det var for eksempel i sakene til Fritz Moen og Per Liland, sier Meling.

– Offentlighet rundt rettspleien er et viktig prinsipp

Kjetil Kolsrud, redaktør i Rett24, tror på sin side ikke Vassbakk vil få mer i erstatning på grunn av stor medieeksponering.

– Normalt har ikke domstolene vurdert dette. Offentlighet rundt rettspleien er et viktig prinsipp. Det er åpenbart at belastningen økes kraftig ved identifisering. Mange vil nok være enig med Meling, men tradisjonelt har ikke domstolen vektlagt dette. Hadde de gjort det, ville det bety at staten betaler for det mediene har gjort.

Millioner fremfor hundre tusener

NRKs krimkommentator Olav Rønneberg mener derimot at identifiseringen av Vassbakk kan spille en rolle.

– Det er klart at han har krav på en del penger i erstatning fordi han har vært innesperret i to år, fått navn og bilde i media og har blitt stemplet som en drapsmann, sier Rønneberg.

Rønneberg tror det blir snakk om millioner framfor hundre tusener.

– Det er en ganske lang fengslingsperiode, og han har sittet isolert med strenge restriksjoner. Han har ikke fått lov til å ha kontakt med omgivelsene sine, han har blitt utpekt som drapsmann. Han har også blitt mistenkt i Tina Jørgensen-saken, noe politiet gikk offentlig ut med. Han har lidd en ganske stor overlast, og det taler nok for at vi snakker om et millionbeløp, sier Rønneberg.

Rønneberg påpeker at det ikke er uvanlig å identifisere noen når en rettsinstans har kjent han skyldig og dømt han til en lang straff.

– Samtidig skal vi være åpne om at mediene skal diskutere den praksisen vi har. Nå sitter vi med en frifunnet mann som har navn og bilder i alle landets største medier, fortsetter Rønneberg.

– Mange sensitive personopplysninger

Morten Holmboe er professor ved Politihøgskolen, er jurist og har doktorgrad i strafferett. Også han mener Vassbakk kan forvente en høy erstatningssum.

– Mange sensitive personopplysninger er kommet fram gjennom rettsbehandlingen og dermed blitt offentlig kjent. Det er ikke utelukket at det kan påvirke erstatningssummen.

Det er Sivilrettsforvaltningen som i første omgang skal behandle kravet til Vassbakk når det kommer.