Hopp til innhold

Easee kan få kjempesmell: Skal bestemme om 230.000 ladebokser må fikses

Easee kan bli tvunget til å oppgradere samtlige ladebokser som er installert i Norge. I Sverige oppfordrer Elsäkerhetsverket til forsiktig bruk fram til ladeboksene er utbedret.

Sameie med flere Easee-ladere

Sameiet i Bryne har fortløpende fått montert Easee-ladere det siste året. Disse må kanskje utbedres for å være helt trygge.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Mandag morgen ble det kjent at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ikke vil protestere mot det svenske salgsforbudet av Easee-ladebokser.

Det betyr at det går mot salgsforbud i Norge og hele EØS. Men det er ikke bare salgsforbud som ligger på bordet:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan tvinge Easee til å oppgradere samtlige Easee-ladere som er montert i Norge.

Det er installert cirka 230.000 Easee-ladebokser i Norge, opplyser kommunikasjonssjef Kenneth Bjerga.

– Hvis de må få på plass en beskyttelse mot jordfeil, så vil kostnaden trolig komme på mellom 4000 og 5000 kroner per boks. For det vil jo innebære en ny komponent pluss et par timer med elektriker, sier Jan Cato Hovde, som er daglig leder i Rejlers elsikkerhet.

Også NAF opplyser til NRK at kostnaden kan ende på flere tusen kroner per ladeboks.

I så fall vil kostnaden for å utbedre ladeboksene i Norge fort ende på minst 700 millioner kroner. En ikke ubetydelig sum for et kriserammet selskap som har uttalt til Dagens Næringsliv at de i første omgang søker et lån på 300 millioner for å satse videre.

DSB venter imidlertid med å bestemme noe før avgjørelsen faller i den svenske forvaltningsretten.

100.000 i Sverige

I tillegg til salgsforbudet, har svenske Elsäkerhetsverket bestemte at Easee må oppgradere de 100.000 ladeboksene som allerede er installert i Sverige. Ladeboksene mangler tilfredsstillende jordfeilvern, ifølge svenskene.

I så fall kan regningen for Easee ende på rundt 1 milliard kroner for å utbedre ladeboksene i Norge og Sverige.

Easee-lader
Foto: Tom Edvindsen

Mens EØS i utgangspunktet må følge etter et salgsforbud og dermed forby ladeboksene i hele Europa, gjelder ikke dette punktet med installasjonen.

Det er nemlig noe som hvert enkelt land avgjør. Og i Norge er det altså DSB.

DSB tolker vedtaket fra svenskene dit hen at det ikke nødvendigvis vil ende opp i fysiske tiltak med ladeboksene.

– For ladebokser som allerede er installert i Sverige, skal Easee foreslå tiltak. Vi ønsker ikke å spekulere i hva disse tiltakene kan være, men ettersom omsetningsforbudet handler om mangelfull dokumentasjon kan tilstrekkelig dokumentasjon være et mulig tiltak, sier Jon Eirik Holst, seksjonssjef i DSB.

Frist onsdag

I Sverige har Easee fått frist ut 14. juni med å sende over plan for utbedring av de ladeboksene som er installert i Sverige.

NRK har stilt Easee en rekke spørsmål om denne saken, men PR-sjef i Norden, Kenneth Bjerga, svarer følgende:

Kenneth Bjerga i Easee

Kenneth Bjerga, Easee sin PR-sjef i Norden.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

– Vi er i rute med å fremlegge vår plan til svenske myndigheter innen utgangen av fristen 14. juni. Vi kan dessverre ikke gå inn på detaljer rundt dette på nåværende tidspunkt. Frist for å implementere er ett år fra opprinnelig fattet vedtak, sier Bjerga.

Han understreker at det foreløpig ikke er noen endelig konklusjon i Sverige.

– Dette er en pågående rettslig prosess, og det vi har blitt bedt om, er å lage en plan for å finne en løsning, sier Bjerga.

Avventer dom

DSB vil vente med sin avgjørelse til etter at forvaltningsdomstolen i Sverige endelig har avgjort saken. Det kan ta opptil et år, ifølge Elsäkerhetsverket.

Installasjonene er også en del av saken som nå behandles i Sverige. I likhet med Nkom avventer også DSB dom i Sverige før vi kan fatte eventuelle vedtak og iverksette tiltak ved norske installasjoner, sier Jon Eirik Holst i DSB, til NRK.

Jon Eirik Holst

Jon Eirik Holst, seksjonssjef i DSB.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Dette får NAF til å reagere. Forbundet ber myndighetene om å kreve utbedringer av samtlige norske Easee-ladebokser.

Hvis salgsforbudet blir stående så er det fordi det er mangler ved ladeboksen. Og om det er mangler ved ladeboksen må myndighetene i Norge også måtte komme med et utbedringskrav. De norske kravene til utstyret i elektriske installasjoner er minst like strenge som i Sverige, sier pressesjef i NAF, Ingunn Handagard, til NRK.

Ingunn Lauritzen Handagard i NAF

Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Foto: NAF

– Vi har etterlyst klar informasjon til forbrukerne om hva som skjer videre, for nå er det stor usikkerhet, sier hun.

Ber myndighetene være på ballen

NAF får støtte av Jan Cato Hovde, som er daglig leder i Rejlers elsikkerhet, et sakkyndig selskap som driver med tilsyn av elanlegg.

Ifølge Hovde finnes det flere hundre tilsynsrapporter som ikke er kvittert ut. Dette fordi bransjen ikke vet hvordan man skal forholde seg til Easee sine ladebokser.

– Vi som fører tilsyn med anlegg, må vite hvordan anleggene skal være. Vi har spurt DSB om hvordan vi skal forholde oss til anlegg som åpenbart mangler enkelte elementer som jordfeilvern, men vi har ikke fått skikkelige svar, sier han.

Han gikk allerede i mars i fjor ut i DN og advarte mot feil med elsikkerheten i ladebokser.

– Det er viktig at Nkom og DSB er på ballen og tar noen avgjørelser her.

Oppfordrer til forsiktighet

Elsäkerhetsverket mener ikke at ladeboksene utgjør noen umiddelbar fare for personer eller materiell, men svenskene anbefaler at folk bruker laderen med en «viss forsiktighet» inntil den er fikset.

DSB kommer ikke med en slik anbefaling.

DSB har, i likhet med Elsäkerhetsverket, ingen indikasjoner på at laderen er farlig i bruk, og kjenner ikke til hendelser der det har oppstått brann eller andre skader hos de som bruker produktet. DSB mener derfor at forbrukere som har en Easee-lader installert kan bruke denne som før, sier Holst.

DSB følger imidlertid med på situasjonen.

Dersom det oppstår uønskede hendelser som involverer disse ladeboksene og vi får indikasjoner på at dette produktet kan være farlig, vil vi kunne fatte vedtak på eget grunnlag og revurdere dagens gjeldende anbefaling om fortsatt bruk, sier seksjonssjefen.

Flere nyheter fra Rogaland

Flere personer i Sokndal har de siste dagene observert en ulv i kommunen. Therese Mydland fanget ulven på et overvåkningskamera rett utenfor inngangsdøra, mens Kjell Ivar Nesvåg fanget ulven på et viltkamera.

Her vandrer ulven rett utenfor døra til Therese Mydland

GBtmelcmf7w

Equinor reklamerer med at dei skal kutte fem gongar utsleppa til Noreg