Bøndene i Rogaland brukte opp 100 nasjonale investerings-millioner på fire måneder

Hopp til innhold

– Vi fikk en gledelig overraskelse rett før påske. Da kom beskjeden at vi får dekket 25 prosent av kostnadene med å bygge nytt fjøs til sauene, sier Odd-Inge Moen.

Nå tør han og konen Lone Cecilie Gilje Moen å satse på gården i Lovradalen i Suldal.

Det gamle fjøset fra 60-tallet skal rives og erstattes med nytt bygg som skal ha plass til tre ganger så mange sauer som de har i dag.

Fortsatt kan de ikke leve av gården, men med utvidelsen håper Moen at halvparten av inntekten hans skal komme fra gården.

– Vi hadde ikke klart dette uten pengene fra Innovasjon Norge. Selv om det ikke er mye lønnsomhet i å drive med sau, så er vi optimister og tror fremtiden blir lysere.

– Er du en litt sjelden utgave som bonde?

– Nei, jeg tror egentlig det er flere optimister enn det høres ut som. Men det er ofte de som er mest negative og pessimistiske som skriker høyest.

Krav om løsdrift innen 2034

Det minker med gårdsbruk i Norge. På 50 år er 75 prosent av gårdene i Norge lagt ned, og antall aktive bønder er nå under 38.000.

Selv om Rogaland skiller seg ut, så slutter det bønder også her.

Mange melkebønder teller nå på knappene om de skal fortsette, fordi i 2034 må alle melkefjøs være bygd om til løsdrift (ekstern lenke). Det er en stor investering.

Bøndene kan søke om pengestøtte gjennom IBU-midlene. Hvor mye penger som fordeles mellom fylkene, bestemmes i jordbruksforhandlingene. I fjor ble de i tillegg enige om at 100 millioner kroner skulle settes av i en nasjonal pott både i år og neste år.

Det er bare ett problem.

Den nasjonale potten i år er allerede tom.

Tømt av bøndene i Rogaland.

– Jeg har spekulert litt på hvorfor bøndene i Rogaland skiller seg ut. For når jeg snakker med de andre fylkene, sliter de med å få inn søknader. Jeg tror det har med kulturen i Rogaland å gjøre, sier leder for landbruksavdelingen i Innovasjon Norge Rogaland, Olav Tegle.

Sammen med resten av avdelingen sier han ja eller nei til søknadene om investeringsstøtte.

Leder i Rogaland bondelag Ståle Hustoft ser det samme.

– Mentaliteten i Rogaland er at vi gir litt gass selv om økonomien er ganske lik som i resten av landet. Noen brenner seg på det, men de aller fleste lander med beina på jorda og ny og god produksjon.

– Vi har et aktivt produksjonsmiljø som gjør at mange har lyst å investere og bli med inn i fremtiden.

Her kan du lese mer om bønder i Rogaland som satser

Dobling fra i fjor til i år

I fjor fikk 22 melkeprodusenter i Rogaland ja til investeringsstøtte med et snittbeløp på 2,2 millioner kroner.

I år har antallet økt til nærmere 40. Med hjelp av den nasjonale potten er snittbeløpet i støtte økt til nesten fire millioner.

– Selv om støtten har økt i år, så må bonden ut med minst like mye som i fjor av egne midler fordi både kostnader og rentenivået har økt. Så det er veldig positivt at de satser.

En tredel av melkebøndene har signalisert at de skal slutte for 2034. Det har andre bønder merket seg.

Dermed bygger de større for å kjøpe eller leie melkekvoter fra de som slutter.

Men det er ikke bare melkeprodusenter som har behov for nye driftsbygninger. Mange sauefjøs har sett sine beste dager.

Det har vært bekymring for at kravet om løsdriftsfjøs innen 2034 skulle gjøre at det ble vanskelig å få støtte til blant annet sauefjøs.

Studietur til Rogaland

Men takket være den nasjonale potten, ble det i år penger fra rogalandspotten til 17–18 sauebønder i fylket.

– Jeg tror det er skrikende behov for midler til å gjøre det samme som oss. Bare i Suldal er det 170 bønder som driver med sau. Jeg tror flesteparten har behov for å gjøre noe med driftsbygningen, sier Odd-Inge Moen, som også er leder for Suldal sau og geit.

I Innovasjon Norge Rogaland har de allerede begynt å se på hvem som kan få støtte fra neste års pott.

– Jeg snakker hver uke med nye bønder som planlegger fjøs. Det er jo positivt for Norge at rogalandsbonden investerer, for det har jo noe med matsikkerhet og selvforsyning gjøre, sier Tegle.

I Rogaland bondelag har de lenge ment at Rogaland har fått for liten andel av midlene. Dette fylket har mellom 20 og 30 prosent av husdyrene i Norge, men får 8 prosent av IBU-midlene.

– Det bør ikke være et tak på investeringsmidler. Når vi skal øke selvforsyningen av norsk mat, så må vi faktisk investere og oppjustere, sier Hustoft.

– Hvordan skal du få bøndene i andre fylker til å gjøre det samme som her?

– Jeg inviterer dem på studietur til Rogaland. Jeg tror mest av alt det handler om å bygge produksjonsmiljø. Få bøndene til å stå godt sammen og inspirere hverandre til å satse.