Hopp til innhold

Lite olje å hente i Lofoten

Oljen som trolig ligger i Lofoten, Vesterålen og Senja utgjør under sju prosent av det Oljedirektoratet tror finnes på norsk sokkel. Er det da noen vits å krangle?

Reine i Lofoten

Reine i Lofoten kan få merke konsekvenser av en mulig oljevirksomhet i de nå vernede områdene. Men konsekvenser kan både være gode og dårlige.

Foto: Norsk olje og gass/Bjørn Vidar Lerøen

Debattene har vært mange, lange og følelsesladet. Ja eller nei til konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det snakkes om svik, både mot arbeidere og klima.

Men hvor mye olje er det egentlig snakk om at kan finnes her, hva krangler man om?

«De samlede (totale) utvinnbare ressursene er beregnet til 202 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter.» Det skriver Oljedirektoratet i sin vurdering fra 2010.

Det tilsvarer omtrent 1,3 milliarder fat, og en omtrent en kvart av hva vi har henta ut av Statfjordfeltet til nå. Eller seks Goliat-felt. De samme myndighetene tror det finnes 18–19 milliarder uoppdagede fat i Barentshavet.

Lofoten er enkel

Direktør i Oljedirektoratet, Bente Nyland, i foajeen til direktoratet.

Direktør i Oljedirektoratet, Bente Nyland.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Men der er det langt til land og infrastruktur, i Lofoten er det ingen store geologiske eller tekniske utfordringer.

– I Lofoten er det jo en arealkonflikt som gjør at dette ikke er åpent. Rent geologisk er det enkle strukturer, og det ligger nært infrastruktur i Norskehavet, sier direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet.

Men prognoser viser altså at det er i Barentshavet det meste ligger. I tillegg har de fleste store funn på norsk sokkel blitt gjort i områder man allerede har plattformer og rørledninger på plass. Oljeanalytiker Thina Saltvedt forstår ikke helt hvorfor bransjen maser når de har fått nye områder i nord som knapt er sett på.

– Selv om det kan være potensial utenfor Lofoten og Vesterålen, så sier jo Oljedirektoratet at potensialet større i Barentshavet. Det er jo også der de ønsker å fokusere, sier Saltvedt.

Illustrasjon av Norge sett nordfra

Slik ser Norsk olje og gass for seg Norge nordfra. Det er området på bildet der Hurtigruta er avbildet som er omstridt.

Foto: Norsk olje og gass

Strategisk

Selv om områder åpnes betyr ikke det at det blir mye aktivitet. Barentshavet har vært åpent i flere tiår, fremdeles er det svært få funn som er bygget ut, og det er generert færre arbeidsplasser enn venta. At Lofotens begrensede oljeressurser likevel diskuteres kan være strategisk.

– Får man etablert en virksomhet her så kan man og få etablert rørledninger og infrastruktur et skritt lenger mot Barentshavet, som kanskje er det ultimate målet, sier Klaus Mohn professor i petroleumsøkonomi ved UiS.

Thina Saltvedt

Thina Saltvedt er oljeanalytiker i Nordea Markets.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Han legger til at det er forventet mer olje og mindre gass i de vernede områdene. Og det er både lettere og mer lønnsomt å hente opp.

Men hvorfor er Lofoten så viktig for Statoil?

– Selv om vi gjør gode funn i Barentshavet så vil ikke det være nok til å demme opp for det fallet vi ser i produksjonen de neste sju – åtte årene, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.

– Da går dere ut ifra at det finnes mye i Lofoten?

– Det er for tidlig å si noe om forekomster, men våre geologer mener det kan finnes forekomster det kan være verdt å utforske nærmere, sier Eek.