I fem meter høye bølger og stiv kuling begynte skipet «Melinda» å drive mot land.
Skipet lå i havet utenfor Vesterålen, cirka 10 nautiske mil fra Andenes, da det plutselig mistet kontroll over roret.
Bulkskipet, som er registrert på Marshalløyene, var uten last, men hadde 800 tonn med tungolje og 250 tonn diesel om bord.
Samt et mannskap på 23 personer.
Nå mener Kystvakten at de har avverget en nasjonal katastrofe i et oppdrag som mangler sidestykke.
Skipssjef Bjørn Amundsen i KV «Harstad» forteller at han trolig aldri har slept et større skip.
Foto: Kystvakta– Det her hadde vært en nasjonal katastrofe om den hadde gått i fjæra, så vi avverget en vanvittig katastrofe, forteller skipssjef Bjørn Amundsen på KV «Harstad».
Nå åpner skipssjefen opp om oppdraget som han beskriver som det tøffeste i sin 30 år lange karriere.
Sa nei til hjelp
Kystvakten blir mandag ettermiddag kontaktet av sjøtrafikksentralen i Vardø.
De hadde lagt merke til skipet som drev mot land og rekvirerte KV «Harstad» til å gå til stedet.
– Vi fikk beskjed om at de hadde rorproblemer og ingen styring, sier Amundsen.
KV «Harstad» lå i Andfjorden, tre-fire timer unna.
Beskjeden fra kapteinen om bord i «Melinda» var at de selv skulle fikse roret i løpet av et par timer.
– Det stolte ikke vi helt på, så vi gjorde oss bare klare og gikk ut mot skipet.
Melinda er langt større enn sin egen slepebåt. Det krevde derfor betydelig med motorkraft for å slepe skipet.
Foto: privatSa nei igjen
Da Kystvakten kom frem, møtte de fem meter høye bølger og 17 sekundmeter vind.
«Melinda» lå på drift i fire knop med kurs rett mot fjæra i Bleik.
Kystverkets beregninger viste at det var reell fare for at bulkskipet kunne drive i land innen 4-5 timer.
En rekke etater samarbeidet om situasjonen, og KV Harstad er på ingen måte alene om ansvaret.
En større slepebåt var på vei fra Tromsø, men den ville ikke være fremme før om 10 timer.
Det var tid de ikke hadde.
Kapteinen på «Melinda» ville gjøre et siste forsøk på å få i gang roret. Han ba om to timer til.
Det urolige havet som herjet rundt dem, var bare kosevær i forhold til hva de hadde i vente om noen få timer.
Amundsen tok derfor en viktig avgjørelse.
– Jeg snakket med skipperen igjen og sa at vi gjorde oss klare til å ta dem under slep. Da sa han bare «yes, sir».
– Jeg beordret ham ikke, men var bare klar og tydelig.
Men redningsaksjonen skulle bli langt mer dramatisk enn ventet.
KV «Harstad» legger seg i posisjon foran «Melinda».
Foto: Kystvakten– Tøffeste jeg har vært med på
– Vi skjøt over en pil med et tau, som de dro inn.
Første gangen røyk slepet på grunn av de store bølgene.
– Det var relativt dramatisk, forteller Amundsen.
På andre forsøk lyktes de. Men det tok tid å få festet slepet. Flere timer.
– Da lå vi og manøvrerte like foran en 190 meter lang båt som går i fire knop rett mot oss.
KV «Harstad» er til sammenligning bare 83 meter langt.
Melinda er langt større enn sin egen slepebåt. Det krevde derfor betydelig med motorkraft for å slepe skipet.
Foto: privat– Det er som å kjøre en Toyota Hiace og prøve å slepe en ordentlig lastebil mens den kjører i 20 kilometer i timen.
Amundsen var likevel aldri i tvil om at de skulle klare oppdraget.
Men med 30 års erfaring fra Kystvakten, var dette den vanskeligste operasjonen han hadde vært med på.
– Dette er det tøffeste jeg har vært med på. Det er alvorlige krefter der ute når vi ligger ved siden av et sånt skip.
– Nasjonal katastrofe
Hadde skipet gått på grunn, hadde det havarert ved Bleik utenfor Andenes, og hadde i verste fall farget den kritthvite stranda svart.
Melinda er et bulkfartøy og går vanligvis med tømmer eller kull. Men det som var faren her var drivstoffet: 800 tonn med tungolje og 250 tonn diesel.
Bleikstranden på Andøya en vakker sommerdag. Det var denne stranden Melinda drev mot.
Foto: Dina Storvik / NRKNå er det i tillegg gytesesong for torsken i nord.
Et massivt oljeutslipp kunne blitt katastrofalt, hevder skipperen.
Ferden hjem
Med slepetauet godt festet, begynte ferden mot land i fem-seks knop fart.
Sørvestlig liten storm og seks-sju meter høye bølger gjorde det ekstra utfordrende for mannskapet om bord på KV «Harstad».
Etter hvert koblet slepebåten «Borg Parat» fra Tromsø seg på.
Nå vil skipperen skryte av alle som var involvert i redningsoperasjonen som tok et døgn til sammen.
– Dette er proffe folk, og nå fikk vi bruk for alt vi har lært. I tillegg var det mange fra førstegangstjenesten som gjorde en formidabel innsats.
NRK har oppdatert saken med flere av de involverte i redningsaksjonen. Blant annet var det Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø som rekvirerte KV Harstad til å gå til stedet, og som også var ansvarlig for å koordinere mye av redningsaksjonen i et samarbeid mellom vaktlaget for miljøberedskap og sjøtrafikksentralen i Vardø.