Vi vil ha pliktår, men ikke de unge: – Ikke bra med tvang

I Norge er det allmenn verneplikt. Det betyr at alle kvinner og menn født etter 1997 kan bli innkalt til førstegangstjeneste i Forsvaret.

Dette gjør at Forsvaret kan rekruttere de best egnede og mest motiverte menneskene fra hele befolkningen, uavhengig av kjønn.

Men i dag er det mange som ikke blir kalt inn, og mange som kan slippe tjeneste dersom de har en god grunn til det.

• Nå vil flere partier ha pliktår for ungdommer. Altså: At alle unge enten skal inn i militærtjeneste eller samfunnstjeneste.

I en undersøkelse fra Norstat på vegne av NRK mener et klart flertall at det burde være obligatorisk med enten militær- eller samfunnstjeneste.

63 prosent av befolkningen er for en løsning med pliktår.

• Se tabellen lenger nede i saken!

NRK forklarer

Dette er samfunnstjeneste

Dette er samfunnstjeneste

Et år i tjeneste

For de som ikke vil inn i militæret, foreslår Stavanger Ap å innføre plikt til å gjøre samfunnstjeneste.

Dette er rettet mot helse- og sosialsektoren, oppvekstfeltet og frivillige organisasjoner.

Eksempler kan være Røde Kors, Norsk Folkehjelp, SFO eller sykehjem.

Forrige kort

Neste kort

Hvert årskull er det rundt 60.000 ungdommer som kan bli kalt inn. Drøye 10.000 av disse reiser faktisk ut i tjeneste.

Men hva tenker vi andre om et pliktår?

– Det kan være en god idé. Det kan føre til mye godt, og det kan samle folk.

– Jeg har selv vært i militæret og nytt godt av det.

– Jeg tror det er lettere for folk å gå i militæret nå fordi vi står oppe i en alvorlig verdenssituasjon, sier Øivind Øxnevad Berg.

– Jeg forstår tankegangen til partiene. Men om det er riktig eller galt, det vet jeg ikke.

– Den gamle tankegangen handler jo om om at alle gikk inn i militæret, sier Astrid Blomsvenning.

– Jeg har ingenting imot forslaget. Men jeg mener ikke alle skal inn. Noen må få lov til å velge.

– Samtidig er jeg ikke spesielt glad for at Putin holder på å rasle med sine våpen i Russland.

– Jeg mener de 10.000 som går inn i Forsvaret i dag er for få. Flere må inn, sier Tor Henrik Lind.

– Jeg synes det er greit slik som det er i dag.

– Jeg synes heller de som vil kan gå inn i militæret med litt bedre vilkår enn de som ikke vil.

– Selv meldte jeg meg på sesjon, men fant ut at jeg heller ville studere, sier Eva Skoglund.

Og hva tenker de som kanskje må inn i tjeneste, altså de unge?

– Jeg tror ikke det er et så dårlig forslag. Men noen egner seg bedre til å studere enn å gå i militæret.

– Hvis jeg ikke finner ut av hva jeg skal studere, så går jeg nok inn i militæret.

– Men det er ikke bra å tvinge oss. Det burde fortsatt være et valg, sier Erik Hommedal (15).

– Det kan være bra. Folk kommer til å ta mer ansvar og være i fysisk aktivitet.

– Men det vil koste penger. Og jeg vet ikke hvor de pengene skulle ha kommet fra.

– Jeg kommer selv til å gå i militæret, sier Oscar Wiensabel (17).

Flertall for tjeneste

Til tross for flertallet er ikke alle aldersgrupper enig.

Blant de mellom 18–29 år svarer kun 35 prosent at alle burde inn til militær- eller samfunnstjeneste.

• Se hele oversikten over aldersgrupper.

Godt over 50 prosent i denne aldersgruppen mener all militær- og samfunnstjeneste burde være frivillig.

• En pensjonsordning har ført til bekymring i Forsvaret. Noen frykter en kollaps.

– Pliktår må vurderes grundig

– Jeg kan forstå at det ikke er så veldig populært blant de yngre som dette er aktuelt for. Samtidig er det viktig å tenke på landet og hva samfunnet trenger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun synes undersøkelsen er interessant og sier et pliktår er noe som burde vurderes grundig.

– Tilbakemeldingene er gode, og vi har jo behov for arbeidskraft, spesielt i Forsvaret. Vi må også få flere inn i helse, som samfunnstjenesten vil hjelpe med, sier Nordtun.

Regjeringen varslet fredag om et betydelig løft til Forsvaret. Summen skal være et tosifret antall milliarder.

– Økt trygghetsfølelse

Dag Mossige er leder i bystyregruppen i Stavanger Ap. Han tror pliktår kan bli en realitet.

– Dette må være større enn partipolitikk. Det handler om å styrke den militære beredskapen vår, sier han.

Mossige tror en økt beredskap fører til en økt trygghetsfølelse blant befolkningen.

– Dette er ikke snakk om et bortkastet år, men en investering. Andelen unge som vil at tjeneste skal være frivillig, vil nok synke framover, spår han.

– Inngripende og autoritært

Stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) mener forslaget til Stavanger Ap er autoritært.

– At staten tar et helt år av et liv, er inngripende. Det vil ikke øke fellesskapsfølelsen å plassere ufaglærte og umotiverte ungdommer rundt omkring i plikttjenester, sier hun.

Hun sympatiserer med de unge og forstår godt at de er uenige med resten av befolkningen.

– Hvis vi andre hadde vært pålagt et pliktår, hadde det blitt ramaskrik. Militærtjeneste er greit, men et pliktår kan jeg ikke se hvordan skal kunne forsvares i det hele tatt, sier Thorsvik.